Trump og Tusenårsriket

Per A. Åkenes utfordrer meg (Dagen 29.7). Også jeg tror at Donald Trump var Guds valg som president i 2016. Omtrent som Gud brukte Assur, «riset jeg bruker i min vrede, harmen i hans hånd» (Jes 10,5).

Den gang overfor et troløst Israel; i dag i en troløs verden som er overmoden for dom.

Jeg er for Trumps flytting av ambassaden, for jeg støtter Israels rett til å ha sitt eget hjemland, og sin rettmessige hovedstad Jerusalem. Å gi fra seg Golan ville vært galskap med naboer som vil slette Israel av kartet.

Jeg er motstander av abort. Men det fins flere tilnærminger til dette enn «rettroende» hard høyrevridd politikk, f eks Menneskeverds agenda her hjemme.

Som motstander av ekteskap for homofile gikk jeg i tog med Per Lønning mot forslaget til kjønnsnøytral ekteskapslov 12.4.2008, men ønsker dem trygge liv.

Trump er en dyktig forretningsmann, skruppelløs, men smart. Han la seg på de riktige kristne kjernesakene, selv om han, som person står langt fra dem alle selv.

Er det så stort? Da måtte det være i menneskers øyne. Jesus hadde et ord til slike: «Dette folk ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg» (Matt 15,8).

Åkenes utfordrer meg på to spørsmål, og sår samtidig tvil om min bibelbruk. På det første: Tror han at Jesus vil komme igjen og opprette sitt messianske rike på jorden for tusen år, med hovedsete i Jerusalem, er svaret nei. Utfra Dagens spalteplass-kriterier skal jeg i kortform og med en fremdeles åpnet bibel foran meg, svare:

1) Etter all sin sjelenød her på jord, tror jeg at Jesus som trygt er tilbake hos sin Far i himmelens herlighet aldri mer skal sette foten på Tellus, som premillianistisk tenkt etter hvert skal bli så ugudelig at man ikke kan telle fiendene (Åp 20,8)!

Fremtidsbildet han har gitt oss i Joh 14,3 sier noe annet: «Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»

Og Joh 17,24: «Far, jeg vil at der jeg er, skal de som du har gitt meg, være hos meg, så de får se min herlighet, som du har gitt meg fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» Legg så til Paulus’ ord «være sammen med Herren for alltid» etter opprykkelsen til «skyene», 1 Tess 4,17.

2) Med disse fiendene (Åp 20,8) i tankene, som sies skal opptre mot slutten av Tusenårsriket; hvordan innpasse Salme 110,1: «Herren sier til min herre: Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter»?

Som Jesus og apostlene stadfestet som en så soleklar sannhet at de nøyde seg med å trykke cntr C (Les Matt 22,24; Apg 2,34-35; 1 Kor 15,25; Hebr 1,13). Bibelen sier Jesus skal sitte ved Faderen høyre hånd TIL Gud har lagt alle fiender for Jesu føtter.

Det vil si at Jesus ikke rikker seg en cm fra Faderens side før disse er klarlagt. Men i det tenkte Tusenårsriket, er det plenty av Jesu fiender; så hvordan stemmer det med Skriften?

3) Kronargumentet finner premillennialistene i Sak 14,4 «Den dagen skal han stå med føttene på Oljeberget, …». Men ved å lese konteksten, ser vi et overjordisk bilde som bare kan peke på den nye jord, ikke Tellus.

Da blir det merkelig å lese vers 4 bokstavelig. Sak 14,6 (NB samme benevning: Den dagen): Den dagen skal det skje at lyset forsvinner, og de herlige himmellysene slokner.

Himmellysene skal slokne den dagen Jesus kommer tilbake, helt i tråd med Hans egne ord: «Så snart denne trengselstiden er over, skal solen bli formørket og månen miste sitt lys. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelrommets krefter skal rokkes (Matt 24,29).

Vår tid som avsluttes med «denne trengselstiden» skal altså ikke avløses av det tenkte Tusenårsriket, men av kosmos’ gjenfødelse som gir grunnlag for den nye himmel og jord.

Vers 7 Så skal det bli en eneste dag - Herren kjenner den - og ikke dag som veksler med natt; … Dette er en klar parallell til Åp 22,5: «Natt skal ikke være mer, og de skal ikke ha bruk for lys av lampe eller av sol, for Gud Herren skal lyse over dem»

Vers 8 (Igjen Den dagen): Den dagen skal det skje at det renner levende vann ut fra Jerusalem, den ene halvpart til havet i øst, den andre halvpart til havet i vest. … Den dagen Jesus skal stå med føttene på Oljeberget, skjer det Johannes får se: «Engelen viste meg nå en elv med livets vann, klar som krystall. Den springer ut fra Guds og Lammets trone» (Åp 22,1).

Vers 9: Da skal Herren være konge over hele jorden. Den dagen skal Herren være én og hans navn det eneste. Da – altså den dagen Jesus står med føttene på Oljeberget, har et evighetsperspektiv over seg.

At Herren skal være én og hans navn det eneste kan bare peke på Den nye jorden (jf 1 Kor 15,28). Ingen av disse versene kan referere til vår kjære planet. Dermed må også vers 4 ses i lys av konteksten.

4) En annen tekst som annullerer et tenkt rike mellom vår tid og den kommende, er Hebr 12. Han skriver der om, «det som kan rokkes («himmelen»/ «jorden», v 26), fordi det hører til det skapte», og fortsetter med hva som skal skje dette skapte: «det skal skiftes ut, for at det som ikke kan rokkes, skal bestå. Siden vi altså får et rike som ikke kan rokkes, så la oss …» (v 27-28).

Mot slutten legger han til: «For her på jorden har vi ingen by som består, men vi lengter etter den som skal komme» (13,14). Dette kan bare peke mot Den nye jord i det nye univers. I 12,22-23 skriver han: «dere er kommet til fjellet Sion, til den levende Guds by, det himmelske Jerusalem …»

At vi er kommet til det betyr at det allerede er en realitet, slik det er en realitet at Gud har «satt oss i himmelen med ham (Kristus)», Ef 2,6, men det skal oppfylles i fullendelsen på den siste dag da 1 Tess 4,17, Joh 14,3 og 17,24 skal utspille seg. Om noen savnet Sak 14,5 (at Jesus kommer med sine), sammenlikn med 2 Tess 1,7-10.

Det andre spørsmålet: tror han at alle løftene i Bibelen om gjenopprettelse for Israel i endetiden og opprettelsen av det messianske riket er endelig kansellert? vil bli besvart senere om Dagen tillater.

Trump – en gjenfødt kristen?

Gud, Donald Trump og vi andre