Debatt
Trumps ambivalente forhold til Nato
Knut Ottar Kringeland kritiserer i et langt og engasjert innlegg 24.11. avisen Dagen for svartmaling av ekspresident Donald Trump og hans Nato-politikk.
Kringeland mener dessuten at jeg tar feil når jeg i mitt innlegg 17.11. kaller Dagens framstilling av Trumps forhold til Nato realistisk og saklig, og han håper at både avisen og undertegnede vil være enig med Trump når vi får tenkt oss om!
Annonse
Kringeland mener at Trumps krav til Nato-landene om å yte mer til alliansen, og det faktum at USA aldri har gitt mer til Nato-fellesskapet enn i Trump sin presidentperiode, motbeviser Dagens negative framstilling av ekspresidentens forhold til Nato. Men dette er jo bare én side av saken. En rekke andre kilder bekrefter Dagens framstilling av Trumps ambivalente og problematiske forhold til Nato.
Forsker ved Norwegian Research Centre (Norce), Hilmar Mjelde, som er ekspert på amerikansk politikk, uttalte i mars i år at «Det amerikanske allianse-lederskapet ville vi ganske sikkert ikke sett under Trump. Et slikt diplomatisk lederskap forutsetter et personlig engasjement fra presidenten for allianser og det transatlantiske samarbeidet som Trump manglet.» («USA kunne ha vært ute av Nato nå om Trump var president», i abc nyheter, 26.3.22).
Mjelde nevner i samme artikkel Trumps uforutsigbarhet, og at selv nære allierte ikke kunne stole på ham. På den måten bidro han til å så tvil om USAs rolle og handlekraft. Hvis Trump hadde vært president i dag, ville hans indifferente holdning til idealisme-linjen i amerikansk utenrikspolitikk, hans pro-Putin-holdning og motvilje mot Nato, vært en utfordring. Og det er nettopp disse punktene Dagen peker på i sin lederartikkel 20.10.
Anders Romarheim, som er leder for Senter for internasjonal sikkerhet, er inne på samme sak i artikkelen «Trump eller Biden: Dette har det å si for oss» før presidentvalget i USA i 2020.
Sitat: «Trump engasjerer ikke Nato på alliansens egne premisser. Han kommer til toppmøtene med egne agendaer, krumspring og innfall. Han har videre skapt usikkerhet rundt Nato-paktens artikkel 5, der medlemmene forplikter seg til å forsvare hverandre dersom noen blir angrepet. Norges forsvar er medlem i Nato, og er helt avhengig av alliansens støtte. Så når Trump undergraver samholdet i Nato, blir konsekvensen usikkerhet rundt Norges forsvar og sikkerhet.» (Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) 28.10.20)
Sitatene av Mjelde og Romarheim viser også at politikk og politikeres personlige egenskaper og atferd er to sider av samme sak. Derfor er det påfallende at Trump-tilhengere ikke tar mer hensyn til det personlige aspekt i deres vurdering av Trump. Påstanden om at det er politikken som teller, mer eller mindre uavhengig av presidentens personlighet, er etter min mening en stor misforståelse.
Når det med rette stilles store etiske krav til norske politikere, kan man også forvente at USAs president har personlig integritet og troverdighet.
Jeg håper at debatten for og imot Trump kan bli avløst av mer fruktbare problemstillinger i tiden framover.
