Trumps dødelige politikk

Donald Trump er nok en gang på vei inn i Det hvite hus. Det er ikke uten massiv drahjelp fra USAs hvite, rike og evangelikalske kristne. Trump har i årevis blitt heiet fram av konservative, kristelige miljøer. 

Også her i Norge ser vi at mesteparten av støtten til Trump, kommer fra nettopp konservative kristne, og redaktørene i Dagen blir nå kritisert for å vise støtte til Kamala Harris. Det opplever jeg som dypt problematisk og paradoksalt.

For det første har Trump gjentatte ganger snakket nedlatende om minoritetsgrupper i samfunnet, og fremvist rasistiske holdninger lenge før han ble president, men definitivt også etter. Han kaller ulovlige immigranter dyr, hevder innvandrere forgifter «nasjonens blod», og påstår at mørkhudede mennesker er genetisk disponert for kriminalitet. Han går til valg på løfter om å «redde» amerikanerne fra innvandrerne, eller som Trump liker å kalle dem: «blodtørstige dyr» og «voldtektsmenn». 

Det er en dehumaniserende, farlig og splittende retorikk. Trumps støttespillere, som også inkluderer kristne, unnskylder ofte utsagnene med at det visstnok skal være humoristisk og «satt på spissen», og at vi ikke må ta ham så alvorlig.

Akkurat som om det ikke har noe å si hvordan verdens mektigste og rikeste mennesker snakker om de mest utsatte, stigmatiserte og marginaliserte gruppene i samfunnet. Det har alltid hatt en betydning, og det vil alltid ha en betydning. Å hevde noe annet er naivt og historieløst.

Dette kan Trump-seieren bety for abort, Israel og
en urolig verden

La oss bare se på hva som skjedde når Trump kom med udokumenterte påstander om at haitianere i Ohio spiser kjæledyrene sine. I dagene som fulgte kom det over 30 bombetrusler rettet primært mot skoler i Springfield. Grupperinger tilknyttet Ku Klux Klan delte ut flyveblader som argumenterte for masse-deporteringer av melaninrike mennesker. 

Resultatet etter fire år med Trump? Tall fra Center for Strategic and International Studies og Southern Poverty Law Center viste i 2018 og 2020, en firedobling i antall terrorangrep utført av høyreekstremister, og en 55 prosent økning i hvite nasjonalistiske hatgrupper. Tilfeldig? Neppe.

Når man i tillegg har en president som ikke evner, eller ønsker, å fordømme voldelige grupperinger på ytre høyre, og unngår ethvert oppgjør med nasjonalistiske og høyreradikale krefter som nå spres innenfor MAGA-supporterne, står vi overfor et reelt problem.

Trump er ikke pro-life. Han er pro-kontroll og pro-makt.

For det andre fører Trumps lefling med ytterliggående høyre til en spredning av kristen nasjonalisme. I tilfelle det skulle herske noen tvil: Det er ikke noe kristent med kristen nasjonalisme – kristen nasjonalisme er direkte farlig, og presenterer i dag en reell trussel mot demokratiet. 

Ideologien ønsker å uløseliggjøre nasjonal identitet med kristendom, samtidig som den gir kristendommen en samfunnsmessig og juridisk forrang over alle andre religioner og -ismer. Gjennomsyret av ønsket om hvit makt, forsøker ideologien å kamuflere fremmedhat, frykt og etnosentrisme, med tomme religiøse fraser og selekterte bibelvers.

For å konkretisere ytterligere, det var blant annet kristen nasjonalisme som førte til at en stor gruppe kristne i 2021 plutselig synes det var helt uproblematisk å gå hånd i hånd med voldelige demonstranter, rasister og fascister, mens de invaderte, okkuperte og vandaliserte kongressen. Det er ikke kristelig. 

Faktisk vil jeg argumentere for at det er direkte ukristelig, blasfemisk og totalt uforenelig med bibelske prinsipper der frelsen er for alle mennesker, stolthet er en synd, og kjærlighet for ens neste er en dyd. 

Det er kristen nasjonalisme som ulmer i bakgrunnen når MAGA-supportere i fullt alvor hevder at den passende straffen for å utføre abort må være dødsstraff, når de argumenterer for å frata kvinner stemmeretten og ønsker å forby hormonell prevensjon. 

Alt som er ekstremt har potensial til å bli farlig. Akkurat som den ekstreme tolkningen av abortlover og pro-life fører til at kvinner nå dør av svangerskapsrelaterte komplikasjoner. Et åpenbart paradoks, når politikk som er ment til å beskytte liv, begynner å ta liv. 

Like paradoksalt blir det å hevde at pro-life er grunnen til at kristne bør støtte Trump, mannen som brukte sine 6 siste måneder som president til å sørge for henrettelsen av 13 straffedømte, som nå tar til orde for å henrette alle innvandrere som dreper amerikanske borgere, og som har gjort det lettere å få tak i våpen, USAs ledende årsak til dødsfall blant unge. 

Trump er ikke pro-life. Han er pro-kontroll og pro-makt. Og når demokratiske valg ikke går hans vei, viser han tegn til å være antidemokratisk.

Jesus sa at vi ville kjenne menneskene igjen på deres frukter. Et godt tre med røtter forankret i sannhet, frihet og kjærlighet, vil også bære god frukt. Om frukten derimot er splittende og hatefull retorikk, dehumaniserende kategorisering av mennesker Gud har skapt i sitt bilde, usannheter, konspirasjonsteorier og en politikk der de mest utsatte i samfunnet, immigranter, kvinner, barn, minoriteter, fattige og syke, vil få det verre, ikke bedre, er det ikke forankret i Bibelens prinsipper.

Vi er kalt til å være ett i Kristus, ikke to polariserte poler, ikke en høyre- og en venstreside, men en samlet enhet av brødre og søstre, på tvers av nasjoner, etnisiteter og kulturer. 

Og alt, eller alle, som forsøker å fortelle oss noe annet, enten direkte gjennom politiske føringer, eller indirekte gjennom splittende retorikk, er ikke Gud og kommer heller ikke fra Gud.

Det må være rom for uenighet om Trump