Trumps forhold til Nato kan ikke bedømmes ut fra Kringelands tallmateriale

Knut Ottar Kringeland fastholder i et innlegg i Dagen 5. januar at avisens lederartikkel 20.10.22 er ensidig svartmaling av ekspresident Donald Trumps forhold til Nato. Kringelands oppgjør med Dagen inkluderer også undertegnede, som i to tidligere innlegg har gitt uttrykk for at kritikken av Trump er berettiget. Jeg har imidlertid ikke uttalt meg bastant om saken, slik Kringeland synes å mene.

Det stemmer at jeg i mitt innlegg 1.12.22. ikke eksplisitt nevnte Jens Stoltenbergs enighet med Trump vedrørende Nato-landenes økonomiske forpliktelser, men jeg bekreftet indirekte at kravet til Nato-landene om å yte mer til alliansen er velbegrunnet. Dette burde jeg kanskje fått klarere fram.

Jeg tror at det også blant Trump-kritikere er utbredt enighet om at USA ikke bør ha en uforholdsmessig stor økonomisk byrde i forhold til de andre Nato-landene.

Når Kringeland skriver at Jens Stoltenberg som Natos generalsekretær sannsynligvis har bedre greie på forholdene innad i Nato enn Mjelde, Romarheim, Brix og Dagens lederskribent (!), viser det at Kringeland ikke har forstått at Trumps forhold til Nato ikke bare, eller først og fremst, kan bedømmes ut fra tallmaterialet i Kringelands artikler.

Kringeland synes heller ikke å ha forstått at Ivar Mjelde og Anders Romarheims kritiske kommentarer til Trumps Nato-politikk, som jeg viste til i mitt forrige innlegg, ikke betyr uenighet med Trumps krav til Nato-landene om å øke deres bidrag til alliansen. Kringeland blander kortene, hvilket ikke er overraskende med tanke på hans sterke Trump-agenda.

Mens Kringeland er ensidig opptatt av det som taler til fordel for ekspresidenten, har jeg vist til kompetente USA-forskere som har fremhevet mer tvilsomme sider ved ekspresidentens forhold til Nato. Andre kilder kunne vært nevnt, blant annet en rekke artikler i «Forsvarets forum».

I Dagens leder 20.10.22 fremheves Trumps mange negative uttalelser om Nato, og spesielt hans fascinasjon for Vladimir Putin, som begrunnelse for avisens konklusjon om at det kunne blitt et mareritt dersom Trump hadde blitt gjenvalgt til president. En kan være uenig i konklusjonen, men ensidig og usaklig svartmaling er det ikke, for den bygger på politiske realiteter.

Putin har vist seg som en utilregnelig despot, og Trumps beundring for denne mannen er uttrykk for en naivitet som kan få skjebnesvangre følger hvis USAs ekspresident skulle få en ny periode som president.

I to lange og nokså like innlegg har Kringeland kritisert Dagens og min oppfatning av Trumps Nato-engasjement, men uten å vise evne/vilje til å reflektere over Trump-kritiske synspunkter. Og dermed blir hans egne innlegg i saken tendensiøse. Kringeland bør se seg selv i speilet før han etterlyser større saklighet hos Trumps kritikere.