For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

ØKER ALDERSGRENSE: Klare og tydelige regler vil forhåpentligvis gjøre det enklere for foreldre å sette ned foten når 9-åringen maser om sosiale medier, skriver Elise Waagen og Åse Kristin Ask Bakke.

Trygg, digital oppvekst

Nå tar regjeringen ytterligere grep for å beskytte barn og unge på nett.

Publisert Sist oppdatert

Alle barn har rett på en trygg oppvekst, også på digitale flater. Regjeringens beslutning om å heve aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 15 år, gjennom samtykke i personopplysningsloven, er et nødvendig skritt for å beskytte barn og unge i en tid der store deler av deres liv skjer på nett.

Undersøkelser fra Medietilsynet viser at halvparten av 9-åringer i Norge har en konto på sosiale medier. Vi vet for lite om hvilke konsekvenser dette har for livene deres. Samtidig vet vi at mange foreldre opplever å stå alene i valget om når barn skal få tilgang til mobil, spill og sosiale medier, særlig når barna selv mener at «alle andre får lov». De etterlyser tydelige råd og anbefalinger. Det å øke aldersgrensen for sosiale medier vil gi klarere rammer og foreldrene et verktøy og støtte når de skal sette grenser for sine barn.

Teknologigigantene har operert med frie tøyler i et uregulert marked over lang tid. Konsekvensene på tvers av de ulike digitale plattformene kan være store: unge mobbes og utestenges, i tillegg blir de eksponert for upassende innhold, desinformasjon, vold og skjult reklame. Sånn kan vi ikke ha det.

Powered by Labrador CMS