Trygg, digital oppvekst

Alle barn har rett på en trygg oppvekst, også på digitale flater. Regjeringens beslutning om å heve aldersgrensen på sosiale medier fra 13 til 15 år, gjennom samtykke i personopplysningsloven, er et nødvendig skritt for å beskytte barn og unge i en tid der store deler av deres liv skjer på nett.

Undersøkelser fra Medietilsynet viser at halvparten av 9-åringer i Norge har en konto på sosiale medier. Vi vet for lite om hvilke konsekvenser dette har for livene deres. Samtidig vet vi at mange foreldre opplever å stå alene i valget om når barn skal få tilgang til mobil, spill og sosiale medier, særlig når barna selv mener at «alle andre får lov». De etterlyser tydelige råd og anbefalinger. Det å øke aldersgrensen for sosiale medier vil gi klarere rammer og foreldrene et verktøy og støtte når de skal sette grenser for sine barn.

Teknologigigantene har operert med frie tøyler i et uregulert marked over lang tid. Konsekvensene på tvers av de ulike digitale plattformene kan være store: unge mobbes og utestenges, i tillegg blir de eksponert for upassende innhold, desinformasjon, vold og skjult reklame. Sånn kan vi ikke ha det.

Mange barn er ikke gamle nok til å forstå konsekvensene av hva de gjør på nett og innholdet de møter på sosiale medier. Derfor må vi handle raskt og ut fra et føre-var-prinsipp for å beskytte barna.

I første omgang vil regjeringen heve aldersgrensen for når de ulike plattformene kan innhente personopplysningene til barna. Vi styrker også tilsynene slik at forbudet kan håndheves strengere gjennom nasjonale anbefalinger og informasjon. Videre vil vi se på hvordan en lovfestet aldersgrense kan håndheves enda strengere, blant annet gjennom aldersverifisering.

Klare og tydelige regler vil forhåpentligvis gjøre det enklere for foreldre å sette ned foten når 9-åringen maser om sosiale medier.

Regjeringen vil innføre 15-årsgrense i sosiale medier

– Aldersgrensen fungerer ikke