Trygve Lies rolle under Israels fødsel
En fattiggutt fra Groruddalen i Oslo fikk på forunderlig vis spille en viktig rolle i forkant av opprettelsen av staten Israel.
De britiske styrker forlot Haifa den 14. mai 1948, og Jewish Agency, ledet av David Ben Gurion, erklærte staten Israel for opprettet, i samsvar med FN’s delingsplan for Palestina.
Det jødiske folk hadde fått sin egen stat etter nesten 2000 år i landflyktighet. «Neste år i Jerusalem», var nå blitt en reell hilsen og mulighet for enhver jøde.
Annonse
Mange historiske hendelser ledet fram til denne dagen hvor Israel ble opprettet som egen nasjon, og mange mennesker var involvert for at dette skulle bli en realitet.
Her vil jeg rette søkelyset på en liten nasjon, høyt oppe i nord, og en fattiggutt fra Groruddalen i Oslo som på forunderlig vis fikk spille en avgjørende rolle forut for denne hendelsen. Nemlig Trygve Lie.
Han var født i 1896, faren forlot dem før han ble født, og moren var alene med ansvaret for ham og søsteren. Hun startet et lite spisested hvor arbeidsfolket i Groruddalen fikk kjøpt seg middag.
Trygve måtte derfor ta ansvar allerede fra barnsben ved å hjelpe til i spiseriet, med husholdning, planlegging og etterhvert regnskapet.
Han utviklet seg til en handlekraftig ung mann hvor grunnlaget ble lagt for Askeladden i norsk politikk. Han leste også aviser for arbeiderne mens de spiste, og fikk derved innsikt i det politiske landskapet.
Trygve Lie hadde også en lærer som så potensialet i gutten. Han sørget for at han gikk middelskolen, og fikk deretter stipend for å ta artium.
«Du skal bli arbeidernes jurist», sa læreren og oppmuntret ham til ta jus-studier. Trygve giftet seg med stasjonsmesterens datter, Hjørdis, som var en sterk støtte for ham gjennom hele livet.
Han utmerket seg også i det politiske miljøet, deltok i sin første valgkamp allerede som sekstenåring, og ble engasjert som politisk sekretær.
Annonse
Bryllupsreisen gikk til Kreml, han som sekretær, og Hjørdis som stenograf og medsekretær. Her traff han Lenin for første gang og den første spire ble lagt for hans vennskap med Russland.
I 1935 ble han med i Nygårdsvold.regjeringen som justisminister og i 1939 ble han handelsminister og senere forsyningsminister. Her kom hans erfaring fra guttedagene til nytte.
Han var forutseende og sørget for økt beredskap både når det gjaldt kornforråd og olje for et år, mens andre i regjeringen trodde fullt og fast på nøytralitet og var ikke opptatt med dette.
Da krigen brøt ut, ble han med regjeringen i eksil. I 1941 ble han utenriksminister for Norge, med regjering styrt fra London. Herfra ble også den norske handelsflåte styrt. 1.000 moderne skip sørget for nødvendig transport og inntektene herfra gjorde at Norge var uavhengige som regjering i eksil.
Trygve Lie stod det norske kongehus nær, og var statsråd under hele krigen. Han hadde gode forbindelser både i Russland, USA og andre land. Da krigen tok slutt i 1945 ble han med i Gerhardsens nyutnevnte regjering, som utenriksminister.
Men livet tok en helt ny vending da han like etter utnevnelsen mottok telegram fra USA om at han var deres president-kandidat til FN’s hovedforsamling. Han ble imidlertid ikke president, men Generalsekretær. Trygve Lie var kompromisskandidaten som stormaktene kunne enes om.
Derved var Trygve Lie det internasjonale samfunnets øverste tillitsvalgte, og hadde ansvaret for å bygge opp FN. De Forente Nasjoner (FN) ble opprettet av samme grunn som tidligere Folkeforbundet, for å hindre nye verdenskriger, samt skape en plattform for dialog. Lie opplevde imidlertid at seiersmaktene ikke stod sammen om freden, men at det var store uenigheter.
I ettertid uttalte han at de to vanskeligste oppgavene etter krigen var atomvåpen og holocaust. Hva skulle de gjøre med alle jødene som overlevde holocaust?
Annonse
I kjølvannet av utryddelsesleirene hvor jøder hadde utgjort hovedtyngden av de rammede, og alle beretningene om grusomheter som hadde funnet sted, skapte dette et klima for at jødene måtte få sitt eget hjem. Og Trygve Lie ble en forkjemper for opprettelsen av dette nye hjemmet. Det Norske Arbeiderparti så det også som en selvfølge at jødene fikk et fristed.
Britene som hadde overtatt kommandoen i Israel etter at Det ottomanske rike gikk i oppløsning i 1917, ønsket at FN skulle overta Palestina-problemet.
Den sionistiske bevegelsen ønsket seg et jødisk hjemland i Palestina, landet de ble fordrevet fra i år 70 e.Kr. Lie var klar over at hans oppgave som FN’s generalsekretær var å være objektiv, og han forsøkte å ta hensyn til både de arabiske og jødiske interesser. Men hjertet hans brant for det jødiske folk.
Allerede som ung gutt hadde Wergelands kamp for jødene gjort et uutslettelig inntrykk på ham. Han hadde alltid hatt sympati for de svake og undertrykte, og han uttrykte oppmuntrende ord om at de måtte stole på ham, for han skulle hjelpe dem.
Det ble opprettet en komite som skulle ta ansvaret for å finne løsning på problemet. I ettertid har det kommet fram at Trygve Lie hadde møter med sionistene hjemme i sitt private hjem. Odd Karsten Tveit sier i en radiodukumentar fra 2016 at dette fant han ut via referater fra de jødiske gjestene som hadde vært til stede. Trygve Lie ble «Israels Gudfar», uttaler han.
Komiteen som ble opprettet og som skulle forberede saken for FN, opplevde også oppgaven meget vanskelig. Møtene med de jødiske delegatene ble svært positive, mens araberne var imot at FN skulle bestemme over dem.
De sa at de ikke var ansvarlige for jødenes skjebne, og boikottet derfor samarbeid for å finne løsninger. Araberne ville ikke godta en delingsplan med jødene og uttrykte at enhver gjennomføring ville bli møtt med makt.
En hendelse som fikk avgjørende betydning for det endelig resultatet var flyktningeskipet Exodus som ankom Haifa i 1947, med overlevenende etter Holocaust. Britene bordet skipet med 4.544 jøder og brakte de i land, for så å sette de på andre skip og sende de tilbake til Tyskland via Frankrike.
Annonse
Hjerteskjærende scener utspant seg da menn, kvinner og barn som trodde de hadde kommet i trygghet, med makt ble sendt tilbake dit hvor grusomhetene hadde funnet sted.
Tilfeldigvis var også noen av medlemmene fra FN-komiteen til stede og fikk se dette, og det påvirket resultatet. Da Trygve Lie som satt hjemme i New York fikk se disse nyhetene, ble han enda sikrere i sin sak. Jødene måtte få sitt hjemland.
Delingsplanen ble vedtatt, ikke minst på grunn av påtrykk fra Trygve Lie, og 11. oktober 1947 ble delingsplanen også godkjent av President Harry Truman i USA.
14. mai 1948 hadde britene gitt beskjed om at de ville trekke seg ut, og samme dag som de forlot landet erklærte Ben Gurion staten Israel som opprettet. Jødene hadde fått sitt hjemland. Det Hvite Hus i Washington var først ute med gratulasjoner. Og Trygve Lie, gutten fra enkle kår i Groruddalen, fikk mye av æren for at dette skjedde, og var med å endre Verdenskartet. En utrolig fascinerende historie.
Håkon Lie uttrykte det slik i radiodokumentaren fra 2016: «Trygve opplevde opprettelsen av staten Israel som en av sine store bragder i sin stilling som generalsekretær. Han kalte det «sitt barn».
Mitt ønske med denne kronikken er å rette fokus på opprettelsen av staten Israel og gratulere med 73-årsjubileum. Samtidig vil jeg peke på hvor spesielt og unikt det var at en opprinnelig fattig-gutt fra Norge fikk spille en så avgjørende rolle i dette historiske kapittelet. Norge har fostret mange viktige personer, Trygve Lie er med blant disse, og han kjempet for det han hadde tro for!
Denne hendelsen har medvirket til at Israel har sett på Norge som sine venner, det ønsker PDK at de fortsatt skal gjøre.
Hovedkilde: Radiodokumentar NRK2016.
