For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

PRAKTISERENDE TUNGETALER: For min del har bønn i tunger vært den gaven jeg har hatt og praktisert i hvert fall i 35 år, skriver Nils-Petter Enstad.

Tungetale: «Den minste av nådegavene»?

Publisert Sist oppdatert

«Det er jo den minste av nådegavene!»

Replikken falt under en bibelhelg i en av Frelsesarmeens menigheter for mange år siden; jeg tror det var på slutten av 1980-tallet. Undervisningen hadde handlet om Åndens arbeid med den troende generelt, og om nådegavene spesielt. Min spontane respons var denne: – Det står ikke det i Bibelen.

Det er en debatt i Dagens spalter/nettutgave som har hentet fram denne gamle opplevelsen. Jeg vet ikke hvor den kommer fra og hvordan eller hvorfor den har festet seg, men tesen om at «tungetalen» er «den minste av nådegavene» var forholdsvis utbredt da jeg var ung frelsesoffiser (fra 1972 og framover). Man kunne lese det både i kristne blader og i bøker utgitt på kristne forlag. Lenge var det også en utbredt oppfatning at tungetale var en slags pinse-spesialitet som man ikke drev med i andre sammenhenger, og i hvert fall ikke offentlig.

Powered by Labrador CMS