Tydeligere kristne verdier i politikken

Kris­ten po­li­tikk i prak­sis fav­ner bredt. Den tar like mye vare på ikke-krist­ne som på krist­ne, skriver Karstein Angelvik Raa.

Publisert Sist oppdatert

Vi må ha mer kjær­lig­het i po­li­tik­ken, sier den bri­tis­ke stats­mi­nis­te­ren, David Ca­me­ron. Han sier at i et sam­funn som blir mer og mer se­ku­lært, må krist­ne bli langt mer selv­sik­re og am­bi­siø­se.

Stats­mi­nis­ter Ca­me­ron har etter min me­ning helt rett. Krist­ne må bli ty­de­li­ge­re og sette klare krav til hvor­dan en re­gje­ring skal for­hol­de seg i vik­ti­ge spørs­mål og ikke minst, kir­ken må bli langt mer aktiv i sam­funns­de­bat­ten.

Det er fris­ten­de i denne sam­men­heng å nevne skri­ve­ri­ene i norsk pres­se da vår egen stats­mi­nis­ter be­trod­de oss at hun hadde holdt an­dakt i sin tid som spei­der­le­der.

Det hadde ikke vært dumt om hun kunne frem­hol­de de ver­di­ene hun snak­ket om i sin spei­der­tid i mye ster­ke­re grad i sin nå­væ­ren­de rolle.

Det er stort sett KrFs til­lits­valg­te og po­li­ti­ker­ne som åpent snak­ker om sin krist­ne tro, og sier de øns­ker å legge til rette for å la kris­ten tek­ning være ty­de­lig i det dag­li­ge po­li­tis­ke ar­beid.

Denne ty­de­lig­he­ten gir sik­ker­het for dem som øns­ker å kjen­ne po­li­ti­ker­nes re­li­giø­se stå­sted.

Vi har nylig fei­ret påske, en tid som etter hvert av mange ses på som en «vår­fe­rie» der man vel­ger om en skal reise til fjells eller til syd­li­ge­re bredde­gra­der, og ikke noe mer.

Det er fint å reise bort, men pås­ken er noe langt mer enn fe­rie­tid. Det er en tid det pas­ser å re­flek­te­re over livet og sam­fun­net vi lever i.

Det er en tid en skal takke Gud for at han ga oss Jesus, en tid der vi skal snak­ke med våre barn, fa­mi­lie og ven­ner om hva pås­ken egent­lig drei­er seg om.

Jesus, vår frel­ser, må være et sen­tralt emne også i det of­fent­li­ge rom. Jesus er den vik­tigs­te in­spi­ra­sjons­kil­den til alle som ar­bei­der med dem som har det vans­ke­lig i sam­fun­net, inn­sat­te i fengs­le­ne, rus­av­hen­gi­ge og selv­føl­ge­lig hjelp til fat­ti­ge både i vårt land og el­lers i ver­den.

Denne god­het som vises i slikt ar­beid, hører na­tur­lig hjem­me i det po­li­tis­ke liv.

Kris­ten po­li­tikk i prak­sis fav­ner bredt. Den tar like mye vare på ikke-krist­ne som på krist­ne. Mange be­sø­ker kir­ken kun ved de store høy­ti­de­ne og når det er be­gi­ven­he­ter som bryl­lup og dåp i fa­mi­li­en.

Det er selv­sagt ikke noe galt i det. Jeg vil tro det bare for­ster­ker det fak­tum at når det kom­mer til de vik­tigs­te hand­lin­ger og be­gi­ven­he­ter i livet, er det Gud og kir­ken det er na­tur­lig for de fles­te å vende seg til.

Kris­ten po­li­tikk in­klu­de­rer alle men­nes­ker, også de ufød­te. Kris­ten po­li­tikk snak­ker om like­verd og re­spekt for men­nes­ket med den størs­te selv­føl­ge­lig­het.

Kris­ten po­li­tikk betyr langt stør­re sat­sing på ru­som­sorg, fat­tig­doms­be­kjem­pel­se og fri­het for den en­kel­te til å kunne ta an­svar for sin egen sam­vit­tig­het. Kris­ten po­li­tikk betyr også at myn­dig­he­ter aldri skal kunne tvin­ge et men­nes­ke til å ut­fø­re en hand­ling som stri­der mot hans grunn­leg­gen­de men­neske­syn.

Kris­ten po­li­tikk betyr fri­het for men­nes­ket. Ingen re­li­gion har hatt stør­re inn­virk­ning på sam­fun­net vi lever i enn kris­ten­dom­men.

Kris­ten tenk­ning har de siste 2000 år vært frem­tre­den­de og sør­get for at vi smått om senn har fått en ver­den, i alle fall i ves­ten, som re­spek­te­rer like­verd og men­nes­kets rett til å ta egne valg.

En god næ­rings­po­li­tikk er å ut­vik­le gode ar­beids­plas­ser og sær­de­les vik­tig i kris­ten tek­ning. Den en­kel­te skal se sitt bi­drag i en hel­het­lig sam­men­heng.

Vik­tig­he­ten av å oppnå verdi­skap­ning som sik­rer sam­fun­nets vel­ferds­ord­nin­ger og gir trygg­het til alle, anses som grunn­leg­gen­de. Næ­rings­po­li­tik­ken skal være sterkt verdi­for­ank­ret og frem­me et etisk næ­rings­liv.

Vi vet at mye av mat­pro­duk­sjo­nen rundt om i ver­den er truet av klima­end­rin­ger. Jor­den er ut­pint og det er man­gel på vann. Man­gel på mat kan føre til al­vor­li­ge kon­flik­ter.

Slår pro­gno­se­ne til, er det 9 mil­li­ar­der men­nes­ker på jor­den om 40 år. Et leve­dyk­tig land­bruk blir sta­dig vik­ti­ge­re. En kris­ten po­li­tisk le­del­se vil ar­bei­de for at bøn­de­ne i vårt land skal ha le­ve­li­ge vil­kår.

Det skal ikke store kri­sen til før en kan merke man­gel på mat. Land som Norge, der det er over­flod av ka­pi­tal, kan nok berge be­folk­nin­gen, men de fat­ti­ge lan­de­ne vil måtte lide yt­ter­li­ge­re av man­gel på mat.

Det er god po­li­tikk for hele klo­den at Norge sam­men med de øv­ri­ge lan­de­ne i nord, hol­der høy grad av selv­ber­ging som mål. Land­bru­ket må for frem­ti­den ofres mye stør­re opp­merk­som­het og vi må alle bli klar over dets vik­ti­ge opp­ga­ve for land og folk.

Klikk for å endre tekst

Kristendom og politikkKarstein Angelvik RaaStyremedlem i Fana KrF

Powered by Labrador CMS