Tydeligere kristne verdier i politikken
Kristen politikk i praksis favner bredt. Den tar like mye vare på ikke-kristne som på kristne, skriver Karstein Angelvik Raa.
Vi må ha mer kjærlighet i politikken, sier den britiske statsministeren, David Cameron. Han sier at i et samfunn som blir mer og mer sekulært, må kristne bli langt mer selvsikre og ambisiøse.
Statsminister Cameron har etter min mening helt rett. Kristne må bli tydeligere og sette klare krav til hvordan en regjering skal forholde seg i viktige spørsmål og ikke minst, kirken må bli langt mer aktiv i samfunnsdebatten.
Annonse
Det er fristende i denne sammenheng å nevne skriveriene i norsk presse da vår egen statsminister betrodde oss at hun hadde holdt andakt i sin tid som speiderleder.
Det hadde ikke vært dumt om hun kunne fremholde de verdiene hun snakket om i sin speidertid i mye sterkere grad i sin nåværende rolle.
Det er stort sett KrFs tillitsvalgte og politikerne som åpent snakker om sin kristne tro, og sier de ønsker å legge til rette for å la kristen tekning være tydelig i det daglige politiske arbeid.
Denne tydeligheten gir sikkerhet for dem som ønsker å kjenne politikernes religiøse ståsted.
Vi har nylig feiret påske, en tid som etter hvert av mange ses på som en «vårferie» der man velger om en skal reise til fjells eller til sydligere breddegrader, og ikke noe mer.
Det er fint å reise bort, men påsken er noe langt mer enn ferietid. Det er en tid det passer å reflektere over livet og samfunnet vi lever i.
Det er en tid en skal takke Gud for at han ga oss Jesus, en tid der vi skal snakke med våre barn, familie og venner om hva påsken egentlig dreier seg om.
Jesus, vår frelser, må være et sentralt emne også i det offentlige rom. Jesus er den viktigste inspirasjonskilden til alle som arbeider med dem som har det vanskelig i samfunnet, innsatte i fengslene, rusavhengige og selvfølgelig hjelp til fattige både i vårt land og ellers i verden.
Annonse
Denne godhet som vises i slikt arbeid, hører naturlig hjemme i det politiske liv.
Kristen politikk i praksis favner bredt. Den tar like mye vare på ikke-kristne som på kristne. Mange besøker kirken kun ved de store høytidene og når det er begivenheter som bryllup og dåp i familien.
Det er selvsagt ikke noe galt i det. Jeg vil tro det bare forsterker det faktum at når det kommer til de viktigste handlinger og begivenheter i livet, er det Gud og kirken det er naturlig for de fleste å vende seg til.
Kristen politikk inkluderer alle mennesker, også de ufødte. Kristen politikk snakker om likeverd og respekt for mennesket med den største selvfølgelighet.
Kristen politikk betyr langt større satsing på rusomsorg, fattigdomsbekjempelse og frihet for den enkelte til å kunne ta ansvar for sin egen samvittighet. Kristen politikk betyr også at myndigheter aldri skal kunne tvinge et menneske til å utføre en handling som strider mot hans grunnleggende menneskesyn.
Kristen politikk betyr frihet for mennesket. Ingen religion har hatt større innvirkning på samfunnet vi lever i enn kristendommen.
Kristen tenkning har de siste 2000 år vært fremtredende og sørget for at vi smått om senn har fått en verden, i alle fall i vesten, som respekterer likeverd og menneskets rett til å ta egne valg.
En god næringspolitikk er å utvikle gode arbeidsplasser og særdeles viktig i kristen tekning. Den enkelte skal se sitt bidrag i en helhetlig sammenheng.
Annonse
Viktigheten av å oppnå verdiskapning som sikrer samfunnets velferdsordninger og gir trygghet til alle, anses som grunnleggende. Næringspolitikken skal være sterkt verdiforankret og fremme et etisk næringsliv.
Vi vet at mye av matproduksjonen rundt om i verden er truet av klimaendringer. Jorden er utpint og det er mangel på vann. Mangel på mat kan føre til alvorlige konflikter.
Slår prognosene til, er det 9 milliarder mennesker på jorden om 40 år. Et levedyktig landbruk blir stadig viktigere. En kristen politisk ledelse vil arbeide for at bøndene i vårt land skal ha levelige vilkår.
Det skal ikke store krisen til før en kan merke mangel på mat. Land som Norge, der det er overflod av kapital, kan nok berge befolkningen, men de fattige landene vil måtte lide ytterligere av mangel på mat.
Det er god politikk for hele kloden at Norge sammen med de øvrige landene i nord, holder høy grad av selvberging som mål. Landbruket må for fremtiden ofres mye større oppmerksomhet og vi må alle bli klar over dets viktige oppgave for land og folk.
