For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

TAR FEIL: Jeg mener at både (f.v.) Peder Tellefsdal, Linda Andernach Johannesen, Erik Andreassen og Terje Hegertun, selv med de beste intensjoner, tar grundig feil i sine konklusjoner, skriver Alexis Lundh.

Tydeliggjøre eksisterende forskjeller

Hvordan kan vi stå støtt i Den felleskristne erklæringen – uten at det går på bekostning av medmenneskelighet?

Publisert Sist oppdatert

Nå som debatten rundt «Felleskristen erklæring om kjønns- og seksualitetsmangfold» har stilnet noe, står vi overfor en viktig utfordring: å oppfordre alle underskriverne til å tenke videre – til disippelskap. Hvordan kan vi ruste lederne våre til å stå trygt i denne erklæringen, møte kritikk, og samtidig føre samtaler preget av både nåde og sannhet?

Behovet for en erklæring var stort

Behovet for en felleskristen erklæring var stort. Den skulle ikke skape nye skillelinjer, men tydeliggjøre eksisterende forskjeller for å klargjøre hva medutgiverne tror på og ønsker å bygge livet på.

Powered by Labrador CMS