Ubibelsk om fortapelsen

Det ble mye rabalder i Kristen-Norge etter at presten Sunniva Gylver tidligere i år ga uttrykk for et håp om at Gud har en plan B for hva som skjer med ikke-troende som forlater denne verden.

Prest Jarle Veland går langt lenger. I intervju med Dagen (21/3) gir han uttrykk for at han har trodd på fortapelsen tidligere, men at han i tråd med ordinasjonsløftet har lagt vinn på å trenge dypere inn i de hellige skrifter. I arbeidet med Bibelen har han i senere år landet på at det ikke finnes en evig fortapelse for de som ikke tror.

Veland er på linje med Bjørn Eidsvåg, som med sin manglende bibelforståelse nok en gang har avlyst fortapelsens mulighet.

Veland og Eidsvåg har åpenbart mye til felles med biskop Herborg Finnset.

Under overskriften «Biskop tar et oppgjør med helvetes-begrepet» hadde hun et intervju med NRK 18/10-21.

Med utgangspunkt i tidligere useriøs helvetesforkynnelse med blant annet djevel og bål, hevdet Finnset at forestillingen om helvete var et utdatert begrep. «En forestilling som vi har forlatt», sa hun i intervjuet. Ingen av de andre biskopene tok til motmæle.

Fortapelsens mulighet er godt forankret i Skriften, ikke minst av Jesus selv. Han gjør det også klart at hans ord aldri skal forgå og at man må forholde seg til alt han lærte. I misjonsbefalingen heter det blant annet «… og lærer dem å holde alt det jeg har befalt dere» (Matt 28)

Man har regnet ut, at av 1.870 vers i NT* med direkte utsagn fra Jesus, handler 13 prosent om helvete og dom. Og hva med Jesu lignelser, cirka 40 i tallet? I over halvparten av disse handler det om Guds evige dom over syndere.

Selv i Bergprekenen taler Jesus om helvete: «Men jeg sier dere: Den som blir sint på en annen uten grunn, har gjort seg skyldig til straff, eller den som kaller en annen: ‹Idiot› eller ‹din tufs› er blitt skyldig. Han fortjener helvetes ild, for også ord kan drepe» (Matt 5,22. Hverdagsbibelen).

Bedre går det ikke med alle dem som ikke har sitt navn oppskrevet i «Livets Bok» når det holdes dom ved den store hvite trone. Vi husker også lignelsen om Lasarus og den rike mannen.

Hvis vi løfter blikket litt vil vi kanskje oppdage at helvetesbegrepet fortsatt er svært så konkret i store religioner som islam, buddhisme og hinduisme. Begrepet er alt annet enn utdatert. Koranen er klar på at vi «vantro» vil havne i helvete.

«Vi vet jo ikke hva som skjer når vi dør, men jeg tror vi blir tatt vare på», uttalte Finnset. Dette er omtrent det samme som Veland gir uttrykk for. Denne type utsagn kunne like gjerne ha kommet fra human-etikere.

I virkeligheten vet vi ganske mye, hvis vi tar Bibelen som utgangspunkt. Og hva med den apostoliske trosbekjennelsen i Den norske kirke: « … skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde.» Er trosbekjennelsen kanskje også utdatert?

* Kilde: Blanchard, John: Whatever Happened to Hell? Wheaton, (IL): Crossway Books 1995, side 130.

Vi kan ikke avlyse fortapelsen

– Eidsvåg har en brodd mot oppveksten på bedehuset