Debatt
Udemokratisk prosess ved ansettelse av ny kirkerådsdirektør
Ifølge kirkeordningen er det Kirkerådet som leder kirkens arbeid. Hvorfor er det likevel noen andre som bestemmer?
Kirkens demokratiske underskudd ble tydelig demonstrert ved tilsettelsen av kirkerådsdirektør nylig.
Kirkerådet, som er det tilsettende organ, fikk seg forelagt én søker, enda det var ti personer som hadde søkt.
Annonse
Arbeidsutvalget (AU) har til oppgave å intervjue søkerne med relevant kompetanse og innstille de mest kompetente til stillingen, i prioritert rekkefølge. Deretter skal Kirkerådet tilsette direktør blant de tre eller flere innstilte.
Blant de ti søkerne til stillingen var fire anonyme, hvilket innebærer at man ikke på forhånd kan se deres kvalifikasjoner. Av de åpne søkerne var de to først innstilte åpenbart vel kvalifiserte for stillingen. Den ene var stiftsdirektør og den andre er leder i en større organisasjon, var tidligere 2. nestleder i KrF og har også vært statssekretær. Hvorfor ble ikke disse forelagt Kirkerådet som aktuelle søkere?
Historisk sett har det alltid vært teologer som har innehatt stillingen som kirkerådsdirektør, helt fra oppstarten i 1971 til 2024. Flere på søkerlisten var teologer.
Deler av AU foretok intervjuer av søkere, og slik det fortoner seg valgte de kun den de ville ha til å presenteres for Kirkerådet. Dermed tiltok deler av AU seg en utvelgelsesmakt de ikke har. Det er Kirkerådet som velger blant de søkerne som AU har innstilt. Det skal ikke være slik at AU velger den de ønsker og at Kirkerådet deretter bare skal applaudere AU.
Tilsettingen av kirkerådsdirektør har ikke vært gjort på en korrekt og transparent måte. Tvert imot; det er etterlatt et sterkt inntrykk av at noen har snakket sammen, fattet avgjørelsen utenfor de lovfestede organer og redusert Kirkerådet til et sandpåstrøingsorgan. Er det slik Kirken skal ledes og styres?
