Debatt
Udirs direktør tar feil – pride byr på problemer i skolen
Påstanden om at pride-markering er helt i tråd med skolens formål, bryter fullstendig med opplæringens verdigrunnlag.
Direktør i Utdanningsdirektoratet, Morten Rosenkvist, skriver i Aftenposten at å markere pride for å lære barn og ungdom om våre grunnleggende verdier er helt i tråd med skolens formål.
Men dette er feil konklusjon på feil premiss og avviker fullstendig fra opplæringens verdigrunnlag. Fordi skolene skal bygge sin praksis på formålsparagrafen i opplæringslovens verdigrunnlag. Den forteller at «opplæringen bygger på de verdier som samler Norge som samfunn er de felles verdiene som bygger på kristen og humanistisk arv og tradisjon.»
Motsetningsfylt
Direktør Rosenkvist må forstå at den kristne arv og tradisjon som også grunnloven vår bygger på er det som samler Norge. Pride-flagget, som kommuniserer stolthet, er teknisk sett i konflikt med kristne verdier. Etisk sett er det å følge sine lyster også en motsetning til kristen tenkning. Å konkludere med at pride/stolthet representerer kristne verdier som opplæringen bygger på blir dermed motsetningsfylt.
Det er et kristent syn på verdier som altså dannet grunnlaget for Norge som samfunn, og det er derfor vi har et kors i flagget vårt. Pride-flagget representerer derimot ikke skolens verdigrunnlag og det er heller ikke prides rådende verdier som samler Norge.
Det er ikke slik at pride- flagget er grunnlaget for å bli akseptert og inkludert i skolen.
Betydningen av flagg
Videre skriver direktør Rosenkvist: «Å markere pride kan ha stor betydning for barn og unges opplevelse av å høre til og bli akseptert, og at alle skal oppleve å være en del av et fellesskap i skole og barnehage». Premisset er igjen feil, fordi det er ikke slik at pride- flagget er grunnlaget for å bli akseptert og inkludert i skolen.
Hvorfor er bruk av flagg av stor betydning?
På Englands strengeste skole jobber verdens strengeste lærer, Katherine Birbalsingh. Hun forteller at de har hatt stor suksess med å jobbe med trivsel og inkludering av alle barn. Til tross for at alt ikke er perfekt, lærer barna her at de har kraft i seg selv til å ta aktive valg i eget liv fordi de bor i England.
Og alle barna lærer å elske landet de bor i – fordi det er det som forener alle sammen. Uansett etnisitet, kjønn, legning og religion – de forenes av kjærlighet til England og av det engelske flagget.
I Norge, vil også Udir-direktør Rosenkvist at barna i skoler og barnehager skal forenes under ett flagg. Bare ikke det norske, men et pride-flagg. Pride-flagget som representerer en politisk markering, og derfor ikke brukes på flaggstenger på Stortinget, det skal altså inn i skoler og barnehager. Mange tenker som jeg – at dette blir helt feil.
Kortslutning om mobbing
Rosenkvist argumenterer med at pride trengs for å motvirke bruk av kallenavn knyttet til seksuell orientering og kjønnsidentitet; dette er holdninger som ikke hører hjemme i skolen.
Tvungen pride i skoler og barnehager vil neppe verken hindre mobbing eller redusere utenforskap.
Men her gjøres nok en kortslutning. Selvfølgelig skal ingen mobbes eller kalles noe nedsettende knyttet til noe som helst ved seg selv. Til dette kan vi like gjerne bruke det norske flagget som samler alle barna under sin fane, under felles verdier og til én nasjon.
Tvungen pride i skoler og barnehager vil neppe verken hindre mobbing eller redusere utenforskap. Det vil trolig heller føre til flere konflikter og mer utenforskap, fordi pride-flagget er politisk, og politikk splitter.
Pride splitter
Pride splitter både foreldre og skoleelever. Vi ser det i økende grad i media, og flere undersøkelser i VG, TV2, Norstat og Nettavisen viser at flertallet av nordmenn synes at pride går for langt. Disse signalene må vi ta på alvor.
Så kommer tungen på vektskålen. Direktør Rosenkvist slår neven i bordet og skriver «vi som fagdirektorat påpeker at det ikke stemmer at å markere pride i skolen går imot læreplanverket». Men pride gjør nettopp det, det går imot læreplanverkets overordnede del dersom vi setter stolthet opp mot kristne verdier og pride-flagget opp mot det norske flagget. Hva tjener barnas beste? Jeg er ikke i tvil.
Forverret situasjon
I opplæringslovens overordnede del leser vi at: de kristne verdiene skal prege skolens og lærernes møte med elevene og med hjemmene. Elevens beste skal alltid være et grunnleggende hensyn.
Det vil alltid være spenninger mellom ulike interesser og syn. Lærere må derfor bruke sitt profesjonelle skjønn slik at den enkelte ivaretas best mulig i møte med fellesskapet.
Hele avsnittet tilsier at elever skal bli ivaretatt av nestekjærlighet, omsorg, for sin tro, for sitt kjønn og alle andre deler ved seg selv. Her står ingen ting om at pride-flagg er løsningen.
Rosenkvists innlegg bidrar til forverring av situasjonen for både elever, foreldre og lærere.
Det er de kristne verdiene, det norske flagg og opplæringslovens overordnet del som er grunnlaget som skal sikre at elever i Norge skal bli ivaretatt og oppleve samhold.
Rosenkvists innlegg bidrar til forverring av situasjonen for både elever, foreldre og lærere. Han peker på pride som det beste svaret for barna, men det er opplæringens verdigrunnlag som sitter på fasiten. Og som direktøren er forpliktet på. Fasiten og direktørens svar er ikke like.