Ufarliggjøringen av cannabis: Feil!

Jeg takker Marte Yri Evensen, daglig leder, i bruker- og pårørendeorganisasjonen Det Hjelper, som i Dagen 26.7. tar til orde for å beholde en streng og klok ruspolitikk. Hun sier bl.a.: «Det er klar sammenheng mellom økt tilgang på cannabisstoffer og økt forekomst av psykiske lidelser. I Sør-Rogaland er det 20–25 nye personer hvert år som helt unødvendig får psykoselidelser fordi de bruker disse ulovlige stoffene. Om tilgangen øker, vil tallet øke.»

For fire år siden fikk vi i Dagsrevyen 22.11.18 høre om en dramatisk økning av narko-forbrytelser nettopp i Sør-Vest politidistrikt generelt og Stavanger spesielt, der unge under 18 år var involvert.

Vi fikk se «puslespillet» «Alise i eventyrland», som i virkeligheten var 180 brukerdoser LSD, og vi fikk høre at Ecstasy og LSD er på vei inn i ungdomsmiljøer, men at flesteparten av sakene i Stavanger handler om bruk av cannabis.

Unge ble intervjuet om grunn til holdningsendringen, der ungdom ufarliggjør cannabis. De mente det var fordi «det skal snart bli lovlig», «det er populært og kult» og «kjendiser gjør det». Fra folkemøtet med fullt hus for å få foreldrene på banen til å kjempe mot, fikk vi høre at flere ungdomspartier vil legalisere mildere narkotiske stoffer.

Ikke så rart det siste, når voksne, og ellers ansvarlige politikere og eksperter, vil liberalisere narkolovene og frigi hasj, mens kommunale utekontakter legges ned.

Personlig har jeg erfaring med cannabis og har selv hilst på «dramatiske virkninger på følelsesliv og kognitive funksjoner: oppsplitting av tankevirksomheten, kraftig forstyrrelse i oppfatning av tid, forvrengning av lys-, lyd- og følelsesinntrykk, forstyrrelse i evnen til å beholde oppmerksomheten samlet, kraftig svekket korttidshukommelse og innlæringsevne» (Landsforbundet mot stoffmisbruk, 1999).

Det er et Guds under at jeg sakte, men sikkert krabbet meg opp og ut fra tåkeheimen, har jobbet 40 år i eldreomsorgen, og skrevet fem bøker og to sanghefter.

Groruddalsprosjektet mot narkomani (nå Extra-stiftelsen) sa i 2001 om cannabis (og det har ikke gått ut på dato):

«Hasj er vanedannende narkotika som påvirker hjernen og kan ødelegge personligheten uten at du registrerer det. Kan forårsake kreft i lepper, tunge, munnhule, hals og lunger Er årsaken til mentale lidelser, inkludert psykoser, depresjoner, panikk, hallusinasjoner, paranoia og nedsatt hukommelse. Påvirker koordinasjon og dømmekraft, og har derfor ført til mange ulykker. Påvirker forplantningssystemet. Bryter ned immunsystemet og kan lede til bruk av andre stoffer.»

Ingen ønsker dette for sine barn og unge. Ekteparet som mistet sin sønn på grunn av partydop og som ble intervjuet på Dagsrevyen, sa: «Foreldre vet for lite om hva som rører seg i narkotikasamfunnet. De vet for lite om styrken i cannabis som er mye sterkere i dag enn det var for 15 år siden» (moren). Oppsummert av journalisten: «Foreldre må følge med på hva som fins der ute og følge ungdommene sine tett opp.»

Unges psykiske helsetjeneste er ikke klar for en rusreform

Jeg møtte en ungdom som hadde rømt fra en institusjon kort tid etter denne Dagsrevyen. Han hadde «røykt» i seks måneder. I sju døgn hadde han ikke sovet og slet nå med tanker, forvirring og konsentrasjon. Da jeg selv våknet opp av min første hasj-rus, var jeg en annen og langt sløvere person enn den jeg var før. Tre måneder tok det meg å komme til meg selv. Jeg kan fortelle eksperimentelle «eksperter», liberale politikere og ressurssterke ungdommer at det ikke var kult.

«Holdningen blant foreldre må endres. Voksne bryr seg rett og slett for lite. Ungene går for lut og kaldt vann», sier lensmannsbetjent og koordinator for det forebyggende arbeidet på Bjarkøy til bladet Mot stoff, 3–2004.

Det er nok like sant i dag. Hva skal de da se etter? Mange symptomer til sammen kan kanskje gi deg tips om at alt ikke er som det kanskje bør være:

Unge flest ønsker ikke at cannabis skal bli lovlig

«Fomlete atferd, hoste og nesetetthet, røde, skinnende øyne, sugen på søtsaker, urolig søvn og tretthet, humørsvingninger, stort pengeforbruk, tyveri, nye ukjente kamerater, fortroligheten forsvinner, røkelse på rommet for å skjule hasjlukt, kodesnakk i telefon, vekttap.» (Fra brosjyrene til Groruddalsprosjektet mot narkomani og uteaksjonen i Oslo med råd til foreldre, det siste gjengitt forkortet i Aftenposten 1.4.2000.)

Til foreldrene: Jeg lar Aftenposten få nest siste ord: «Ungdommene selv sier foreldrene skal være gode forbilder – ikke misbruke alkohol og piller selv. De skal snakke åpent med barna uten å moralisere, sette grenser og være foreldre, ikke kamerater. De må bruke mer tid på sine tenåringer og må ikke være naive. (...) Ikke tenk død og begravelse med en gang hvis ungdommen bruker ecstasy, amfetamin eller hasj, men gjør noe med problemet. Ta en prat uten kjefting som løser konflikten, Søk raskt profesjonell hjelp.»

Rus og menneskeverd

Som del av skaperverket, har våre kropper en egen evne til regenerasjon og gjenopprettelse. Det skal vi være takknemlige for, men bør ikke være sovepute. Så jeg tror avkriminalisering av cannabis er å gjøre Norges unge en bjørnetjeneste. For da vil flere begynne. Alkohol har ødelagt mange liv og hjem.

Hadde etanol kommet på banen i nyere tid, ville det antakelig også vært forbudt. Men det er da ganske dumt, for ikke å si kriminelt, å legalisere et stoff som ødelegger personlighet og hjerne med nedsatt korttidshukommelse, paranoia og depresjon som følge fordi et annet, vanedannende og ødeleggende stoff er tillatt.

Den vet best hvor skoen trykker, som har den på. Jeg har hatt den «skoen» på i yngre år. Ufarliggjøring av cannabis er feil signal til ungdommen!