UIO-leder: La oss be om at bevegelsen på Asbury sprer seg

For en uke siden fikk jeg en melding med spørsmål om jeg hadde fått med meg det som skjer på Asbury University i Kentucky. Raskt oppdaget jeg at det skjedde noe spesielt der. Og det spesielle er kanskje, at dette ved første øyekast ikke er så spesielt. Det er ingen kjendisforkynnere der, det er ingen kjendislovsangsledere der. Det er heller ikke høylytt. Møtene ledes av vanlig, unge mennesker i begynnelsen av 20-årene.

Avisen Dagen har flere ganger skrevet om fenomenet ved Asbury Uuniversitet, om lovsangen, bønnene og forkynnelsen som ikke stopper opp, men som bare fortsetter døgnet rundt. På TikTok alene har over 30 millioner mennesker sett klipp fra møtene på Asbury.

Vekkelsesmøter går viralt på TikTok – nå strømmer flere tusen til den amerikanske skolen

Er det en vekkelse som nå skjer på Asbury? Det vil kun fremtiden besvare.

Jonathan Edwards (1703–1758) er kjent som frontfiguren i vekkelsen som startet i USA på 1730-tallet, vekkelsen som senere fikk navnet «The First Great Awakening». Da det brøt ut vekkelse på det kjente amerikanske studiestedet Yale, ble den sterkt kritisert av mange.

I sitt svar, skrev Edwards i 1741 at den bibelske måten å teste om en vekkelse er bibelsk, er å se etter vekkelsens frukter – ikke på den «innledende spenningen» som bevegelsen medførte. Han argumenterte med at vekkelse kom fra Den Hellige Ånd, og at sann vekkelse måtte inkludere at Jesus fikk mer ære, at satans verk ble hindret, mennesker får større respekt for Bibelen og erfarer en voksende kjærlighet til Gud og sin neste.

Folk strømmer til spontan vekkelse: – Et verk av Gud

I den protestantiske kirkehistorien ser vi en veldig tydelig linje mellom vekkelse og misjon. 1900-tallet var århundret som endret global kristenhet. Dette var århundret for kirkehistoriens største misjonsbølge. I denne perioden gikk kristentroen fra å være vestlig til å bli global. Hvor startet denne misjonsbølgen? Historiene forteller at den startet med vekkelsene i USA og Europa på 1800-tallet og 1900-tallet.

Skulle de gi opp? Ingen kirker hadde blitt etablert. Ingen hadde blitt døpt.

Her følger noen tall som viser fremgangen til den protestantiske kirke i løpet av det forrige århundre:

– I år 1900 var det anslagsvis fire prosent kristne på hele det afrikanske kontinentet. Hundre år senere vurderes antallet til å ha vokst til hele 50 prosent kristne blant befolkningen sør for Sahara. Dette betyr over 300 millioner mennesker.

– I Latin-Amerika var det cirka 50.000 protestantiske kristne i år 1900. Hundre år senere anslås det at antallet hadde vokst til 100 millioner protestantiske kristne, hvorav de fleste tilhører pinsekarismatiske kirker.

– Korea opplevde store vekkelser på begynnelsen av 1900-tallet. Arbeidet var ledet av koreanske kristne, og slik fikk den koreanske kirken et eget uttrykk som var annerledes enn i Vesten. Det begynte i Pyongyang, hovedstaden i dagens Nord-Korea, byen som under vekkelsene på begynnelsen av 1900-tallet ble kjent som «Østens Jerusalem».

Da kommunistene overtok styringen av den nordlige delen av Den koreanske halvøy etter Den andre verdenskrig, flyktet de fleste kristne fra nord til sør, og tok troen med seg. Det anslås i dag at cirka 30 prosent av innbyggerne i Sør-Korea er kristne – og har tusenvis av utsendte misjonærer til andre land.

– Antall kristne i Kina vokste fra anslagsvis én million kristne i 1900, til at det i dag er anslagsvis 100 millioner kristne i landet.

Og da har vi ikke snakket om hvordan kirker i for eksempel Indonesia, Filippinene, Papua Ny-Guinea, Filippinene og på flere Stillehavsøyer har vokst i løpet av forrige århundre.

– Verdens største vekkelse i dag skjer i Iran, hvor det anslås at så mange som kanskje en million mennesker har kommet til tro på Jesus de siste tiårene. Det har faktisk kommet flere muslimer til tro på Jesus de siste 20 årene enn gjennom totalt 1400 år med muslimsk historie.

– Det er sannsynlig å tro at en bibeldel vil være oversatt til alle verdens språk i løpet av ti år. Da vil alle mennesker på jorden potensielt kunne lese Bibelen på sitt eget hjertespråk.

Den enorme globale kirkeveksten i det forrige århundre viser oss at misjon nytter. Verden har kanskje ikke sett maken til lignende kirkevekst i verden siden apostlenes tid.

Fordi kirkehistorien viser oss at vekkelse ofte er utgangspunktet for økt misjonsengasjement, får jeg også et globalt håp av å se det som nå skjer på Asbury University i Kentucky. La oss derfor be om at bevegelsen på Asbury skal spre seg til flere studiesteder – ikke bare i USA, men også i Norge. Og la oss be om at dette også skal lede til større misjonsengasjement – særlig for de stedene i verden der Jesu navn er ukjent.