Ukraina er viktig, men vi må ikke glemme Iran

Med rette er Europas øyne rettet mot krigen i Ukraina i dag. Foruten krigens gru og Putins hensynsløse aggresjon, har det vært ekstra skremmende for oss her i Norge å se hvordan gassrør i Østersjøen har blitt utsatt for trolig sabotasje. I tillegg setter Russlands dulgte trusler om bruk av atomvåpen en skrekk i de fleste.

Enhver bruk av atomvåpen vil innebære et radikalt brudd på 80 år med strategisk balanse i verden. Atomvåpen har ikke vært brukt i strid siden 2. verdenskrig, og de har aldri vært brukt etter at flere enn ett land hadde denne våpenkapasiteten. Vi kan egentlig ikke helt forestille oss hvilken situasjon vi trer inn i dersom Russland benytter selv mindre atomvåpen, selv ikke mot mål der mennesker ikke blir rammet.

Den vanskelige høyden

Men Russland er ikke den eneste faren på dette området. Litt i bakgrunnen av det hele, finner vi en like alvorlig situasjon, som også omhandler atomvåpen. Foruten å ønske disse for å true enhver som utgjør en fare for regimet, er disse i særlig grad ment å avskrekke Israel – den mest kapable motstanderen Irans regime har i regionen.

Etter at tidligere president Trump trakk USA fra atomavtalen, ser ikke Iran at det er noen begrensning på hvilken våpenkapasitet landet kan utvikle, nå som landet igjen er underlagt sanksjoner. Frem til sanksjonene mot Russland etter krigen i Ukraina, var Iran verdens mest sanksjonerte land.

Israel må stå på riktig side av historien når det gjelder Ukraina

Forsøkene på å komme fram til en ny såkalt «Iran-avtale», som er ment å begrense Irans atomprogram til sivil bruk, har lenge stått i stampe. Ett av problemene, er at Irans atomprogram har kommet så langt, at man tror det kun er snakk om få måneder før Iran kan oppgradere sin kjernefysiske kapasitet til å utvikle våpen. Dermed mister en avtale noe av sin funksjon, for den eliminerer ikke egentlig trusselen et kjernefysisk Iran utgjør for verden.

Dette er også grunnen til at Israel offisielt motsetter seg en ny avtale. Som Economist gjorde rede for nylig, er spesielt Israels etterretningstjeneste Mossad av den oppfatning av at det nå er for sent med en ny avtale.

Det israelske forsvaret mener derimot en avtale er bedre enn ingen ting. Ifølge samme publikasjon, anslår luftforsvaret i landet at de som en nødløsning kan bombe Irans atomprogram tilbake med tre år. Med andre ord, vurderes flere tiltak.

USA forfølger fortsatt avtale-sporet, men virker den siste tiden mindre optimistiske for at det skal lykkes. Med andre ord, er det egentlig ingen som helt vet hva som vil skje. Det hele blir enda mer usikkert, når vi noterer oss presset det iranske regimet er under etter drapet på Mahsa Amini. Det har ført til store protester hjemme i Iran, og støtte internasjonalt.

I tillegg er det snart mellomvalg i USA og nytt valg i Israel. Utfallet derfra kan påvirke hvilken kurs de to landene velger når det gjelder å demme for Irans atomprogram. Vi bør være svært opptatt av dette. Krigen i Ukraina tar med rette mye av vår oppmerksomhet, men trusselen mot stabilitet i verden kan komme fra flere hold. Israel spiller igjen en nøkkelrolle.