Debatt
Ullen form for feighet fra Jahr
Karl Andreas Jahr tar seg bryet med å angripe Konservativt på lederplass 28. september, på meninger han mener vi har om Ukraina. Denne gangen med en kreativ henvisning til at Konservativt har funnet Neville Chamberlain som vår krigshelt.
Om Jahr ikke har fulgt med i debatten, eller om lederartikkelen er en følelsesmessig reaksjon mot ideen om at Konservativt kan erstatte KrF på Stortinget, vet jeg ikke.
La meg igjen gjøre det klart, for ledelsen i Konservativt var Winston Churchill helten som reddet Europa fra nazismen, mens Neville Chamberlain har et tragisk ettermæle av svakhet, unnfallenhet og skam. Det er åpenbart i dette lyset av Chamberlain Jahr setter Konservativt, i et forsøk på å stanse veksten som Konservativt erfarer. Han gir tydelig uttrykk for at de som søker en fredelig løsning i Ukraina stiller seg på feil side i historien, på samme måte som Chamberlain gjorde det.
Jahr gir videre klare paralleller mellom Putins invasjon i Ukraina og Adolf Hitlers invasjoner av land i Europa. Når han sammenligner Putin og Hitler vil han likevel ikke si noe om hvordan han vil møte krigen videre. Det er feigt å sammenligne Putin og Hitler og samtidig ikke foreslå en full invasjon av Russland med mål om å drepe Putin. For det var jo det Vesten gjorde med Hitler. Og det var det vi måtte gjøre.
Så hvorfor gjør Karl Andreas Jahr denne sammenligningen uten å si noe om konsekvensene? Er det fordi han egentlig ikke mener at sammenligningen er riktig og relevant? Er det fordi han mener at de allierte gjorde feil da vi invaderte Tyskland for å ta Hitler? Er det fordi han er tilfreds med at russiske og ukrainske soldater dreper hverandre mens Putin sitter trygt i Moskva?
Det er en ullen form for feighet når han, som flere andre, kritiserer Konservativt for å søke fredsforhandlinger uten å ta konsekvensene av sine egne meninger. Konsekvensen av Karl Andreas Jahr sin innstilling er at Vesten går inn i fullskala krig med Russland i den hensikt å vinne, og drepe Putin. Men han er for feig til å si det direkte. Da er det lettere å si at Konservativt har funnet sin krigshelt i Chamberlain. Men Neville Chamberlain var feig. Det er ikke vi i Konservativt.
Vi må være forberedt på krig, men skulle gjerne unngått det hvis det er mulig. Men det er kanskje lett for en redaktør i Korsets Seier å være kjepphøy på krig, så lenge de som dreper hverandre er langt borte. Vi er usikre på om han hadde vært like modig hvis det var hans egne som måtte til frontlinjen.
Karl Andreas Jahr forteller også hva Konservativt vil gi vekk i forhandlinger med Russland, og så angriper han dette. Også her hadde det vært mer redelig om han forholdt seg til fakta. Vi har ikke gått inn for å gi bort landområder i Ukraina, men vi har påpekt at Russland i hovedsak har begrunnet krigen med ukrainsk Nato-medlemskap.
Det er mulig Karl Andreas Jahr ikke har erfaring med forhandlinger, men en gir ikke bort noe som helst før en setter seg til bordet. Det er først når en blir enige om å forhandle at en kan prøve ut hva som er mulig, og hva som er rimelig. Dersom en ikke kommer til enighet, vender en tilbake til krigen. Det må vi være forberedt på.
Vi har henvist til John F. Kennedy som valgte dialog med Russland under Cubakrisen, men han var og rede til atomkrig om nødvendig.
Karl Andreas Jahr sitt problem er at han ikke ønsker at partene skal finne en fredelig løsning. Dette har vært en gjenganger for alle Konservativts kritikere. Hans andre problem er at han står alene igjen sammen med en liten gruppe andre kristne som ikke ønsker forhandlinger, mens hele Vesten nå søker en løsning ved forhandlingsbordet.
Både president Volodymyr Zelenskyj og begge presidentkandidatene i USA søker nå en fredsavtale før innsettelsen av ny president 20. januar 2025.
Når de toneangivende politiske ledere i Vesten nå er blitt enige med Konservativt, har de fått Chamberlain som forbilde? Neppe. Samtidig insisterer Konservativt fremdeles på at Norge må bygge opp igjen det forsvaret som stortingspartiene har bygget ned. Vi har ingen blind tillit til en varig fred med Russland. Det er en blind tillit som Karl Andreas Jahr må ha hatt hvis han har gitt sin stemme til noen av de partiene som har sittet på Stortinget i siste tiår. For alle disse partiene har vært enige om å bygge ned det norske forsvaret.
I spørsmål om våpenstøtte har vi gått mye lenger enn alle andre partier som nå sitter på Stortinget. Vi har ikke bare støttet våpen til Ukraina, men vi mener at det er på høy tid at Norge også støtter Israel med avanserte presisjonsvåpen vederlagsfritt. Det finnes en dobbeltmoral fra Norge, og mange andre land i Vesten, hvor en har en blind iver etter å støtte Ukraina med våpen, men nekter Israel det samme.
Vi vet at krigen som Israel fører, ikke er en krig om medlemskap i Nato. Det er en krig om deres eksistens. Israels fiender har et uttalt mål om å utslette Israel, og drepe alle jøder, mens Karl Andreas Jahr stilltiende aksepterer premisset om at dette er mindre viktig enn mer krig i Ukraina.
Israel har ikke noe annet valg enn å ta ut sine fiender inne på deres territorium. Det er deres eneste mulighet for varig fred. Dette støtter Konservativt.
Så bør Karl Andreas Jahr fortelle sine lesere om han mener det samme gjelder for Ukraina. Hvis han mener at Nato skal invadere Russland og ta Putin, så bør han være så modig at han sier det. Hvis ikke, så bør han i alle fall ikke tillegge Konservativt meninger vi ikke har, for så å angripe disse.