Debatt
SWING PÅ UL: Dans er en naturlig følge av den musikk som nå er innført i Guds rike på jord, skriver Bernhard Sunde.
Gerd Vårin Emmerhoff-Sæther
Umulig å hindre dans der dansemusikk prioriteres
Det har vært en del debatt om dansekurset som ble avholdt på årets UL. Noen mener det er forkastelig, andre mener det ikke kan være synd å ha det moro. Selv om jeg har en mening om dette, har det lite å bety hva jeg eller andre måtte mene, det er Gud som veier hjertene.
Dans er en naturlig følge av den musikk som nå er innført i Guds rike på jord. Det er en umulighet å hindre dans der dansemusikk prioriteres. Debatten om sang og musikk er et vedtatt og lukket kapitel om at musikk er åndsnøytralt. At der nå etableres dans i kristen sammenheng er et bevis på at sang og musikk er «ånd».
Guds ord er klar på at Guds forsamling på jord består av sjeler født etter kjødet og sjeler født etter Ånden. Rom 8,5: «For de som er etter kjødet, attrår det som hører kjødet til. Men de som er etter Ånden, attrår det som hører Ånden til.» Det er Guds ord selv som beskriver dette, som har sitt opphav i Ismael og Isak. I dette ligger en dypere mening (Gal 4,24). Og følgende av dette har alltid vært til stede i Guds forsamling, da det er klart beskrevet at den som er født etter kjødet forfølger den som er født etter Ånden (Gal 4,23).