Underordning – Guds vilje for ekteskapet

Den gifte mannen og den gifte kvinnen har fått hvert sitt ord i det som vi gjerne kaller for hustavla i Ef 5:22–33. Det er viktig å understreke at ektefellene ikke skal bruke disse ordene mot hverandre. Men hver for seg skal de ta til seg det som Guds Ord sier til dem. Martin Luther har sagt noe fint om dette:

«Når hver sitt gudsord lære vil,da står det godt i huset til.»

Ordet til mannen er slik: «Dere menn! Elsk deres hustruer, likesom også Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den» (Ef 5,25).

Dette er et meget sterkt ord. En formaning om å elske sin hustru på samme måte som Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den. Ingen har vist større kjærlighet enn Jesus Kristus. Ordet viser et mål som en kristen mann stadig skal strekke seg etter. Mannen har fått et kall til å elske sin hustru. Lykkelig er den kvinne som har en mann som innretter sitt liv etter dette bibelordet og jager etter å virkeliggjøre det! Hun vil få det godt, for her er det ikke noe rom for mannssjåvinisme og kvinneundertrykkelse.

Lever en kristen mann etter dette ordet vil han bli en ekte «gentleman». Mannen er etter dette ordet forpliktet til å gi sitt liv for sin hustru om det skulle bli nødvendig. Han skal sette hustruens og barnas behov foran sine egne, og gi seg hen i kjærlighet til dem, uten hensyn til hva det koster.

Formaningen om å elske sin hustru gjelder alle sider ved deres samliv. Dersom ektemannen følger sitt ord, vil det også falle så mye lettere for hustruen å følge sitt ord.

Ordet til kvinnen er slik: «Dere hustruer! Underordne dere under deres egne menn som under Herren» (Ef 5,22).

Formaningen til den gifte kvinnen er å underordne seg mannen. Alvoret i formaningen understrekes ved at hun skal underordne seg ham som om det var Herren selv hun underordnet seg. Det er tale om en holdning preget av respekt og lydighet (jf. 1 Pet 3,6).

(Med sorg ser vi at selvopptatte og selvhevdende menn kan bruke slike ord for å legitimere sin egen herskesyke og kvinneundertrykkelse! Men en mann som skal elske sin hustru likesom Kristus elsket menigheten og ga seg selv for den, kan ikke forsvare undertrykkelse!)

I ekteskapet skal en bære lederansvaret, og det er lagt på mannen. Kvinnen har fått andre funksjoner. Mann og kvinne bør samtale åpent og fortrolig om de forskjellige forhold som gjelder deres liv og ekteskap. Og her kan kvinnen ofte ha mer innsikt enn sin mann. De samtaler, diskuterer og tar avgjørelser sammen, men mannen bærer det endelige ansvaret for avgjørelsene som tas. Står noe galt til i hjemmet, er det mannens ansvar.

Forutsetningen for et lykkelig ekteskap ligger i at både mannen og kvinnen respekterer og er lydige mot den formaningen som er gitt dem spesielt.

Det var urovekkende å lese Sten Sørensens artikkel i Dagen 3. juni, der han misbruker ordet i 2 Kor 3,6 – «For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende», etterfulgt av formuleringen: «Vi må tolke Skriften gjennom hovedpersonen – Jesus Kristus», før han til sist bruker Ef 5,21 til å forkludre den klare veiledningen som Herren selv gir et kristent ektepar gjennom sin utvalgte apostel.

Underordne dere hverandre

«Bokstaven slår i hjel», er loven (skrevet med bokstaver) og «Ånden som gjør levende» sikter til evangeliet i Jesus Kristus som Den Hellige Ånd levendegjør i våre hjerter. Loven åpenbarer synden og anklager, dømmer og døder, mens Ånden gjennom evangeliet forkynner frelse fra synden ved Jesus Kristus, til liv. Sten Sørensens bruk av 2 Kor 3,6 er som en ekte liberalteolog som vil se bort fra ordlyden i Skriften for å lese den «i lys av Jesus».

Vi som ved troen på Jesus er født på ny, skal ved Ånden døde vårt selviske og selvhevdende kjød (Rom 8,13) og bøye oss inn under de formaninger som er gitt oss som mann og kvinne inn i ekteskapet.

Det er noe som slår oss ved lesningen av flere innlegg om underordning. Mange er bedrøvet over ordlyden i Skriften og forsøker å vri ordet slik at det passer med tidsånden og ens egne ønsker. Den sanne kristelige bedrøvelse er imidlertid å være bedrøvet over seg selv, at en så lite makter å være slik Gud vil at en skal være. Den rike unge mannen gikk bedrøvet bort, Jesu vilkår var for tunge.

Bedrøvelsen etter Guds sinn virker sorg over egen synd og omvendelse. Det er det vi trenger, både menn og kvinner.