Unga dine liker deg
Generasjonskløfta er borte. Ser du mulighetene?
Vi som er voksne må avlære hva ungdom er. Et av de perspektivene som oftest går igjen når jeg prater med unge mennesker er at mamma og pappa tror tenåringene er mer rampete enn de (selv mener at de) er.
For tre uker siden ble et nytt nummer av Tidsskrift for ungdomsforskning lansert, og funnene og analysene til Tormod Øia og Viggo Vestel har fått mye omtale på grunn av sin påpekning av psykiske og mental slitasje hos ungdommer i dag.
Les undersøkelsen her: NB: lastes automatisk ned som en pdf - Generasjonskløfta som forsvant
Det er naturlig at problemer får mest fokus. Samtidig er det noe som er vel så tydelig hos forskerne. Konseptet ungdom er i radikal forandring.
«Ungdom» er noe relativt nytt. Det er først fra 50-tallet og fremover ungdomskultur som fenomen virkelig fikk fotfeste.
Øia og Vestel påviser med rette hvordan hele greia med ungdom har vært å gjøre opprør. Langt hår, rar musikk, endrede normer. Noe annet enn generasjonen før. Det var jevnaldrende, ikke foreldre som var premissleverandører av verdier og uttrykk.
Når forskerne nå spør ungdommene om hvem som er viktigst for i forskjellige temaområder så er foreldre klart viktigere enn venner når det gjelder religion, mat, rusmidler, politikk, utdanning og yrke. Det eneste venner trumfer foreldre på er klær.
Mitt spørsmål er: Har vi som er voksne skjønt vår nye rolle?
Jeg har møtt meg selv i døra på dette, og måttet revurdere hva jeg tenker at ungdom er. Det er en naturlig tanke for oss som er voksne at ungdom er sånn som det var å være ungdom da vi var det selv. Vel, sånn er det ikke lenger.
Det har vært skrevet mye om utfordringene og problemene dagens ungdom møter. Her er en mulighet: Barna og barnebarna dine bryr seg om og er interessert i hva du som voksen mener. Mer enn du gjorde da du var på samme alder. Øia og Vestel spør: «Kanskje er funna [...], et uttrykk for at familien i større grad nå blir oppfatta som et sted der ungdom blir akseptert som man er, og som en trygg øy hvor man kan få råd og støtte i en tilværelse prega av store krav, usikkerhet og perfeksjonshysteri?»
Unga dine liker deg og lurer på hva du mener. Kjære alle oss voksne, ikke avvis dem fordi vi tror de må gjøre opprør. Sammen kan vi bygge gode fellesskap på tvers av generasjonene. Det tror jeg er bra for både barn, unge og voksne.
Generasjonskløfta er borte. Ser du mulighetene?