Norsk ungdom er mer EU-vennlige og mer narkotika-liberale

Torsdag kveld er det partilederbatt i Arendal. Med krig i Europa, strømkrise her hjemme og en regjering som sliter kraftig på meningsmålingene blir nok den debatten mer interessant enn den ellers ville ha vært i et mellomvalgår.

Men onsdag ettermiddag var ungdomspartienes ledere samlet i Arendal kulturhus til en debatt som neppe står tilbake for torsdagens debatt i engasjement og intensitet.

Hva ungdomspartilederne snakker om, og hvordan de snakker, forteller oss noe viktig om hvordan den politiske debatten blir i årene fremover.

Først diskuterte de internasjonalt samarbeid og internasjonal tilknytning. Det opplagte bakteppet var krigen i Ukraina og det den har ført med seg.

Partilederne ble spurt om Norges forhold til både Nato, EU og EØS. Programlederne, Hanne Taalesen fra Avisa Oslo og Henrik Heldahl fra Nettavisen, kunne også presentere tall fra en fersk meningsmåling fra Sentio. Siden forrige folkeavstemning om saken var i 1994 og stemmeretten her i landet er 18 år, har ingen under 46 år fått si sin mening om EU i form av en slik avstemning.

I den aktuelle meningsmålingen kom det frem at blant dem mellom 18 og 30 år vil 43 prosent at Norge skal bli med i EU, mens 33 vil at vi ikke skal bli med i EU. Her er ja-andelen drøyt 10 prosent høyere enn i befolkningen som helhet.

I målinger som det samme byrået har utført for Klassekampen har ja-siden blant den samme aldersgruppen ligger rundt 30 prosent de siste to årene. I en undersøkelse Opinion gjennomførte for NHO i mai var ja-andelen bare 19 prosent, så tallene varierer.

Men at dagens ungdom er mer internasjonalt orienterte, skulle ikke overraske noen i den situasjonen vi lever i, og i en tid hvor internett er en dypt integrert del av tilværelsen.

Unge Høyre-leder Ola Svenneby var kanskje den som samlet sett kom best fra det i denne debatten. I bolken om internasjonal tilknytning utfordret han venstresiden på deres hjemmebane da han appellerte til solidaritet. Han syntes det var rart at vi i verdens rikeste land ikke skulle dele våre ressurser.

«Vi har Europas mest nasjonalistiske venstreside», hevdet han, og pekte på motstand mot EU, EØS, samt ønsket om å ha kraften for seg selv. Som kontrast pekte han på at hver eneste koronavaksine vi fikk, kunne EU-landene brukt på seg selv i stedet.

I debatten om Norges forhold til Europa og våre vestlige allierte var Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom ledende som kritikere av Nato. Ola Svenneby la til grunn at det er en god test på politikken din om den står seg når verden endrer seg.

AUF-leder Astrid Hoem inntok en slags mellomposisjon hvor hun på den ene siden erklærte tydelig tilslutning til Norges Nato-medlemskap, samtidig som hun også var opptatt av å være et kritisk medlem. FpU-leder Simen Velle erklærte også støtte til Nato, og sa at han aldri ville la seg «kneble av sosialister, kommunister eller Putins forvrengte verdensbilde.»

Senterungdommens Torleik Svelle mente forskjellen mellom Nato og EU blant annet er at i Nato bidrar alle på like premisser, mens EU er preget av overstyring fra Brussel. KrfU-leder Hadle Bjuland advarte mot at EU-medlemskap ville være slutten på landbruk over hele landet, men sa samtidig at dette ikke er tiden for å kutte «navlestrengen til Europa».

Den andre hovedbolken handlet om ruspolitikk. Der var frontene like steile. Partilederne ble bedt om å svare ja eller nei til avkriminalisering og legalisering av narkotika.

Det overrasket ingen at det var betydelig spenn i feltet. Ja- og nei-skiltene gikk opp og ned så raskt at det var vanskelig å holde oversikt. Men de avslørte likevel at uenighetene ikke følger tradisjonelle høyre-/venstre-skillelinjer.

Også her kunne programlederne vise til tall fra en fersk meningsmåling. Der handlet spørsmålet om støtte til avkriminalisering av narkotika.

Dette innebærer at man ikke kan straffes for bruk eller besittelse av mindre mengder narkotika, selv om stoffene forblir ulovlige. Blant dem mellom 18 og 30 år svarte 51 prosent ja til dette, mens 34 prosent svarte nei. I befolkningen som helhet var det 40 prosent som svarte ja.

Etter flere runder om Solberg-regjeringens forslag til rusreform, om avkriminalisering og legalisering, var det Senterungdommens leder Torleik Svelle som tok opp det ingen hadde berørt så langt: hvordan vi skal forebygge rusproblemer. «Narkotika ødelegger liv og ødelegger familier», påpekte han.

Her markerte også KrFU-leder Hadle Bjuland tydelig avstand til flere av de andre partiene. Han sluttet seg i prinsippet til slagordet «fra straff til hjelp», men advarte mot at det som er ment som hjelp i praksis kan fungere som et svik.

Det vakte oppsikt både i panelet og i ulike medier i etterkant av debatten at Grønn ungdoms talsperson Tobias Stokkeland tok med seg hasj på scenen. Det er ikke hverdagskost at politikere åpent bryter gjeldende lover selv om de ikke liker dem.

AUFs Astrid Hoem utfordret Bjuland på hvorfor KrFs ønske om forebygging «alltid» ser ut til å lande på et ønske om forbud. Hun understreket at rusproblematikk er for komplekst til at forbud vil være hensiktsmessig. Denne vurderingen ble også fulgt opp av Unge Høyre-leder Svenneby.

Han sa retorisk at «folk kjøper ikke heroin for å bli avhengig», og påpekte at rusproblemer som regel har sin bakgrunn i andre problemer som traumer, overgrep – eller udiagnostiserte sykdommer som ADHD. Derfor mente han det i realiteten er disse problemene som blir straffet ved Senterungdommens og KrFUs linje.

Internasjonale spørsmål har engasjert ungdom i generasjoner. Men det skal bli spennende å se hvordan tilnærmingen til Europa utvikler seg når dagens unge politikere inntar flere og flere lederverv.

At ruspolitikk får en så sentral plass forteller oss noe fint om et samfunn som ønsker å ta seg av dem som sliter. At så få snakker om å begrense selve bruken av narkotiske stoffer, kan tolkes på ulike måter.

Det sier noe om unge politikeres erkjennelse av at livet kan bli vanskelig for enhver av oss. Og kanskje sier det også noe om at i et samfunn hvor mange av de materielle behovene er møtt, handler flere problemer om hvordan vi har det på innsiden. Der er det politiske handlingsrommet mer begrenset.