Synspunkt
Unges psykiske helsetjeneste er ikke klar for en rusreform
Den psykiske helsetjenesten for unge i Norge gir for dårlig oppfølging, og ventetiden er allerede for lang. Det er vist at ruslidelser og psykiske lidelser ofte opptrer sammen, og det er nærliggende å tro at den ene kan utløse den andre.
Derfor frykter jeg at en legalisering vil virke som en katalysator for dårlig psykisk helse hos unge, og med et for dårlig helsetilbud fra BUP kan vi risikere at unge bruker mer tilgjengelige rusmidler til egenmedisinering.
BUP er forkortelse for Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, og hjelper barn under 18 år med deres psykiske helse. Hos BUP skal man få hjelp med å takle det som gjør hverdagen vanskelig, for eksempel depresjon, angst, konsentrasjonsproblemer, atferdsvansker, ettervirkninger ved traumatiske opplevelser og søvnproblemer.
BUP skal være et tilbud tilgjengelig for alle, og har satt seg et mål om kort ventetid. Dessverre er det slik at barn og unge over hele landet som sliter psykisk må vente i månedsvis for å få hjelp. Ifølge Helsedirektoratet var gjennomsnittlig ventetid i august 63 dager.
Fagdirektør Camilla Kayed i Barneombudet etterlyser et bedre system for å fange opp barn og unge som sliter psykisk. Hun påpeker at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å hjelpe unge, og mener det haster fordi barna blir verre mens de går og venter.
At rusavhengighet oppstår som følge av en psykisk lidelse, er noe vi ser ganske ofte. Det kan være ulike årsaker til at de psykiske lidelsene fører til rusavhengighet. Mange medisiner som gis for å dempe psykiske lidelser er avhengighetsskapende.
For en person som har utviklet en avhengighet, vil toleransegrensene gradvis flytte seg slik at behovet blir større. Etter hvert vil man trenge mer hyppige og sterkere doser for å oppnå den samme effekten.
For andre skyldes avhengigheten bakenforliggende traumer og en sjelelig smerte som er vanskelig for dem å takle. Da er det lett å søke til rusmidler, for å få en pause fra de vonde følelsene.
For en person som har utviklet en avhengighet, vil toleransegrensene gradvis flytte seg slik at behovet blir større.
Mange rusavhengige er ikke i stand til å regulere egne følelser. For dem blir rusmidlene en rask og enkel løsning som virker hver eneste gang – men smertelindringen vil alltid være kortvarig. Også i disse tilfellene vil toleransen for rusmidler bli høyere, og mange vil dermed øke dosene eller gå over til kraftigere rusmidler.
Generalsekretær i alkovettorganisasjonen Av-og-til, Randi Hagen Eriksrud, sier at de vet at unge drikker ofte og mye alkohol, og at det er mange som bruker alkohol for å takle stress og for å dempe personlige problemer gjennom ungdoms- og studietiden. Dette er bekymringsfullt. I tillegg varsler organisasjonen at 2 av 10 unge allerede er bekymret for eget alkoholbruk.
Jeg frykter at BUPs lange ventetider kombinert med en legalisering av sterkere rusmidler vil føre til unges bruk av midlene til egenmedisinering, og at de ikke får den hjelpen de trenger.
Dersom en person med psykiske lidelser blir avhengig av sterkere rusmidler som medisin mot lidelsen sin, vil dette minske sjansen for bedring og kreve mer omfattende behandling.
Behandlingen mot psykisk lidelse kombinert med rus må koordineres for å øke sjansen for en varig rehabilitering. Siden lidelsen og bruk av rus kan og ofte vil utløse hverandre, vil også sjansen for tilbakefall være større dersom bare en av dem adresseres.
Vi er avhengig av et godt nok helsesystem som står klar til å fange opp de negative konsekvensene en eventuell avkriminalisering vil ha. For det er ikke noen hemmelighet at den hverdagslige bruken blant unge vil kunne normaliseres, og da må vi ha et system som ikke allerede er belastet på kapasitet.