For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Debatt

TIL ANSVAR FOR GUD: Selvsagt står vi også til ansvar for Gud også når det gjelder bruken av forskjellige musikkformer i formidlingen av evangeliet, skriver Axel Lundholm Saxe.

Unngå «falske anstøt» når evangeliet formidles

Publisert Sist oppdatert

Jan Bygstad svarer på dagen.no 26/4 på mitt innlegg i Dagen 24/4, der jeg hevdet at «spørsmålet om hvilke musikkformer som kan anvendes i kristen formidling ikke [er] et bekjennelsesspørsmål, men et adiaforon». Bygstad mener at undertegnede må begrunne denne påstanden.

Men hvis Jan Bygstad vil hevde at det her er tale om et bekjennelsesspørsmål, så er det jo han som har «bevisbyrden»! Det er han som må vise at det her er tale om et spørsmål som hører under «Guds åpenbarte vilje (loven)» (jf. Aksel Valen-Sendstad, «Innføring i Kristen etikk», Luther Forlag 1984, side 194).

Ellers har jeg allerede i et annet innlegg på dagen.no 30/4 («Pietismens villfarelser bør mane oss til stor forsiktighet») avvist at et adiaforon i kristelig forstand skal forstås som noe kristelig sett nøytralt, slik både Bygstad og andre synes å mene.

Powered by Labrador CMS