Unngå fremmedgjøring for flittige bibellesere

I forbindelse med at Bibelselskapet utga Bibel 2011, likte jeg måten man argumenterte på om gi rom for Bibelens «fremmedhet». I oversettelsen valgte de å slippe løs mange av Bibelens underfundige formuleringer og bilder som i tidligere utgaver hadde blitt omskrevet og forklart.

Derfor kan vi i Bibel 2011 lese om «hjerter som smeltet bort», Rakel som stjeler farens «terafer» og «kongens evnukk» (Est 3,2). Sammenlignet med særlig 78-oversettelsen, smakte Bibel 2011 mye mer av det gamle Midtøsten.

Når Bibelselskapet nå skal revidere Bibel 2011, frykter jeg at de i stedet for å slippe løs Bibelens «fremmedhet», står i fare for å fremmedgjøre viktige lesergrupper. Selv om de mange endringene hver for seg kan forklares og forsvares på språklig grunnlag, er det vanskelig å komme bort fra at de samlet sett trekker i en bestemt retning. Og store deler av kristenfolket i «bedehusland» og i frikirkeligheten opplever at denne retningen ligner mistenkelig mye på den retningen man ser Den norske kirke bevege seg i.

Så kan Bibelselskapet gjerne protestere og innvende at det ikke er hensikten, eller at bedehusfolket misforstår og er i overkant skeptiske. Men også jeg, som ønsker å legge godviljen til, synes at noen av valgene og noen av begrunnelsene i altfor stor grad bekrefter den kritiske mistanken mange har gitt uttrykk for.

Dersom jeg skal komme med en vennlig og velment henstilling til Bibelselskapet, vil jeg derfor be dem tenke seg grundig om. Jeg kan gå med på at fleste av valgene kan la seg forsvare ut fra grunnteksten, ja, til og med at de med tid og stunder kan ende opp med å fungere godt. Men i norsk bibeldebatt bærer vi med oss en smertefull historie.

Varslet endring fra «Guds tjener» til «Guds slave» i bibelrevisjonen

Oversettelsen i 1978 skapte voldsom splid og jeg tror mange såret hverandre grundig da debatten gikk på det skarpeste. Mange i «bedehusland» tok avstand fra Bibelselskapet, og det oppsto langt på vei et mistillitsforhold.

Jeg er overbevist om at Bibel 2011 gjenopprettet mye av den tapte tilliten og at den langt på vei har fungert samlende. Dersom Bibelselskapet nå gjennomfører de endringene som har skapt mest oppsikt (jf. «gå til grunne» i Joh 3,16, overdreven bruk av kjønnsnøytralt språk etc.), er jeg redd at vi fort vil oppleve at gamle skyttergraver på nytt graves opp. Jeg skulle virkelig ønske vi kunne slippe en slik splittende bibeldebatt.

Jeg er takknemlig for en bibeloversettelse som ikke skjuler Bibelens «fremmedhet», men jeg er ikke like glad for en oversettelse som bidrar til at noen av de flittigste bibelleserne i landet vårt blir fremmedgjort fra Bibelselskapet.

Ny bibeloversettelse: Fortapelsen fjernes ikke fra «Den lille bibel»