Urimelig kritikk fra Bygstad

Jan Bygstad kom i forrige uke med noen kritiske bemerkninger til en lederartikkel jeg hadde skrevet. Jeg synes nok han leser inn i teksten en del ting som jeg verken har tenkt eller skrevet. Men jeg kunne sikkert også formulert meg annerledes, så la meg benytte denne anledningen til noen presiseringer.

Jeg begynner med avslutningen. Den siste setningen i lederen min lød slik: «Kirken blir uerstattelig når den lever som Jesu hender og føtter på vegne av ham som sa «Følg meg!»». For meg har det alltid vært fremmed å tenke på Den norske kirke som synonymt med «Kirken». Den norske kirke er en del av kirken, den er ikke kirken alene.

Derfor mener jeg Bygstad leser teksten min galt når han skriver at analysen «berettiger at Dnk på disse premisser kan sies å fungere «som Jesu hender og føtter»». Jeg skrev der om kirken i sin alminnelighet, og setningen var ment som en utfordring til alle troende.