For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

KJØP

Meninger

STAVKIRKE: Urnes stavkirke fra ca. 1130 ble plassert på UNESCOs verdensarvliste i 1979.

Urnesportalen – et av de mest ikoniske kunstverkene i Norge

Dens skjønnhet og historie plasserer den i særstilling i vår kulturarv.

Publisert Sist oppdatert

Få fysiske menneskeskapte ting, gjør så sterkt inntrykk som bygninger. Og stavkirkene er et godt eksempel på det. Man kan bevege seg rundt dem, og inni dem, og vi sanser dem, romligheten, den plassen de tar i landskapet, luktene, naturmaterialene, håndverket, kunsten, og historien. De finnes her og nå, hos oss, men forteller historier om den lange tiden de har eksistert, og middelalderen blir både uendelig fjern og forgangen, og veldig nær likevel.

Det lille, og nokså tilfeldige, utvalg av stavkirker som fortsatt eksisterer, forteller oss noe om alle de andre, kanskje over tusen kirker som engang sto i Norge, og om de i andre land også. Borgund er den mest opprinnelige, Undredal er den minste, Kværnes er den yngste, og Urnes er den eldste.

Urnes stavkirke, er nå i Fortidsminneforeningens eie, og det er satt i gang et arbeid for å få i stand et besøkssenter, på den lille odden i Lustrafjorden, der kirken står. Det handler kanskje mest om å gjøre tiltak for bedre å kunne bevare denne kulturskatten, som er en turistmagnet, og må skjermes for den slitasje og påvirkning det medfører, men også for å kunne formidle mer av de historiene som kirken rommer.

Powered by Labrador CMS