Uroen er symptom på at vi har et problem

Generalsekretæren i Misjonssambandet har gått brått av. Ledergruppa på hovedkontoret gir uttrykk for at det kom som et sjokk. Det har vært kjent for alle at det har vært stor misnøye i organisasjonen i lang tid, noe de mange oppslagene i mediene viser.

Avviser at han fremstilte Åsland-avgangen som enstemmig

Jeg er imidlertid verken skuffet eller spesielt overrasket. Hovedstyret har gjort det de måtte når de ikke lenger har tillit til organisasjonens øverste leder. Det er vanskelig å se at dette ikke har noe med de mange varslingssakene å gjøre. Hvis det ikke er varslingssakene, hva er det da?

Det jeg derimot er skuffet over, er at det ikke sies hva som er grunnen. Hvis det er varslingssakene, kan ikke hovedstyret da si: «Vi har ikke lenger tillit til Åsland, og det har sammenheng med varslingssakene»? Det hadde vært tydelig, åpen og ærlig tale om det som skjer, og det hadde hjulpet alle oss på grasrota.

Mange har prøvd å si ifra i lang tid. Noe måtte skje. Jeg er ikke glad for at Åsland må gå. Jeg har aldri ønsket at han skulle slutte, men jeg er glad for at noe skjer. Det er en ukultur i hvordan vi møter og behandler hverandre i Misjonssambandet. Det må det gjøres noe med. En måte kan være å avsette øverste leder, en annen måte kunne vært at øverste leder (og andre med ansvar) innså problemet og endret atferd.

Tarjei Gilje: Høyst uvanlig at hovedstyremedlemmer i NLM går offentlig ut på denne måten

Når det ikke lenger er tillit, er det naturlig at lederen må gå. I dette tilfellet er det hovedstyrets oppgave å be ham om å gå. Selvfølgelig har de ansvaret.

Hovedstyret får nå massiv kritikk for det de har gjort. Men kan vi vite om dette er gjort på en ryddig eller mindre ryddig måte? De færreste vet hva som skjer på hovedstyremøtene, og derfor vet vi jo heller ikke hvordan dette er gjort eller i hvor lang tid det har pågått. Det som er ryddig, er å be en leder gå når man erfarer at viktige saker blir dårlig håndtert.

– NLM har behov for å arbeide med sider av organisasjonskulturen

Det er sant at det er mye uro i Misjonssambandet. Men det er ikke uro som er problemet, og det er heller ikke et mål i seg selv å få ro.

Det virker derimot som om det er prøvd å skape ro ved å dekke over, fortie, bortforklare eller ved andre lignende virkemidler. Men før eller senere går det veldig galt.

Uroen er symptom på at vi har et problem. Og nå trengs nettopp uro slik at vi kan gjøre noe med problemet. Uroen gjør at grumset kommer til overflaten slik at man kan se det, få tak i det, og gjøre noe med det.