Usaklig om bruken av Israels flagg
Jeg er forundret over at lederartikkelen i Dagen ikke med ett ord reserverer seg i forhold til usakligheten i debatten. Kommentarfeltene i Dagen har med få unntak «svømmet over» av usakligheter, feilaktige karakteristikker og nærmest sjikane fra enkelte, skriver Arnfinn Clementsen.
Engasjementet har vært uvanlig stort, ikke minst i Dagens kommentarfelt, og på Facebook som har blitt vår tids «fristed» for meninger, saklige som usaklige.
5. juni går avisen Dagen selv tydelig ut mot Sørensens innspill på lederplass.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Lederartikkelen i Dagen slås faktisk opp under to ulike overskrifter på nettet: « Ser rødt av hvitt og blått», og «Vi hadde ventet mer av Sten Sørensen».
Disse headingene er tilspisset, og det er i seg selv interessant, fordi det nettopp er overskriftene i både KS og Dagen som etter min mening har bidratt til å forsterke misforståelser og ensidighet i denne debatten.
Jeg har selvsagt respekt for at Dagen publiserer sitt syn på lederplass. Det er avisens fulle rett. Likevel er det flere ting som både forundrer og skuffer meg i hele denne debatten, både i form og innhold.
For det første har jeg aldri oppfattet at Israel-vennen Sten Sørensen er imot israelske flagg. Sørensens helhjertede israelengasjement skulle for øvrig ingen behøve å forsvare, og det er verd å merke seg at er nettopp han som tok initiativ til stor støttemarkering for Israel i Oslo, som reiser denne debatten.
Det jeg har oppfattet er at Sørensen setter fokus på bruken av israelske flagg, israelske sanger osv i kirker og menigheter. Han er opptatt av at Israel ikke skal være en «særsak» for grupper av spesielt interesserte, og han setter lys på at det er lite unge å se på Israel-arrangement.
Med andre ord: Hvordan kan undervisningen om Israel integreres i menighetene på en tydelig og naturlig måte, og hvordan kan engasjementet for Israel føres videre til neste generasjon? Samtidig presiserer Sørensen at det er naturlig å bruke Israels flagg ved spesielle markeringer og arrangement.
Personlig mener jeg dette er en viktig debatt, hvor Sørensen fortjener respekt for å sette den på agendaen, enten man er enig eller uenig. Jeg kan ikke se annet enn at Sørensens innspill bør gi grunnlag for en saklig og spennende meningsutveksling hvor en viser hverandre respekt, og hvor målet bør være det samme, å nå fram med sunn og god undervisning om Israel og det jødiske folk til nye mennesker og den unge generasjonen.
Jeg er forundret over at lederartikkelen i Dagen ikke med ett ord reserverer seg i forhold til usakligheten i debatten. Kommentarfeltene i Dagen har med få unntak «svømmet over» av usakligheter, feilaktige karakteristikker og nærmest sjikane fra enkelte. Det får meg til å tenke at kanskje usakligheten hos en liten gruppe israelvenner er det største hinder for Israels sak?
At Dagen viser større forståelse for at biskop Halvor Nordhaug ba om å få fjernet israelflagget før han talte på bedehuset, enn for Sørensens utspill, kan jeg heller ikke forstå. Bakgrunnen for disse to ytringer eller utspill har helt forskjellig fortegn eller bakgrunn, og jeg vil tro at Dagen kjenner Sten Sørensen såpass godt at det burde ikke være vanskelig å skille dette fra hverandre.
Så får tiden vise om vi er klar for en debatt om hvordan vi kan bringe undervisning om Israel og støtte til det jødiske folk til en større bredde av kristne og spesielt den unge generasjonen. Det vil være ulike meninger om hvorvidt israelske flagg skal være fast inventar på podiet i en kirke, og hvordan flagget skal brukes i forhold til profilering av Israel i menighetssammenheng og ved spesielle markeringer.
Om israelske flagg og sanger og den «kulturen» som ofte er rundt spesielle israelmøter gagner eller skaper avstand i forhold til nye mennesker og spesielt den unge generasjon, er et viktig tema.
Jeg imøteser fortsatt den konstruktive debatten som for en stor del forsvant i følelser, fastlåste standpunkt, og alt for mange karakteristikker av andre!
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));