Meninger
Uten mann og med autistisk sønn ble kirken eneste håp
Livet så lyst ut for nepalske Rakshya litt utenfor Katmandu. Hun hadde giftet seg og ventet sitt første barn. Alt var som det skulle være. Fødselen gikk helt fint, og det ble en gutt. Familien hadde økt til tre.
Etter hvert skjønte foreldrene at gutten ikke var som andre barn. Han møtte ikke blikket deres. Språkutviklingen gikk svært sakte. Han ville helst leke for seg selv og gjorde de samme tingene om og om igjen. Han trengte tett oppfølging. Det viste seg at gutten hadde en autismespekterforstyrrelse av sterk grad. Det var ikke dette Rakshya og mannen hadde sett for seg. For mannen ble det til slutt for mye. Han skilte seg fra Rakshya og forsvant.
Annonse
Igjen satt Rakshya med en sønn med autisme, uten mann, uten inntekt og uten noen form for hjelp fra den nepalske staten. Livet hadde blitt svært mørkt, og det så ut som om hun nærmet seg et stup. Hvordan skulle de overleve hvis Rakshya måtte bruke all sin tid på å ta vare på sønnen sin? Hvor skulle inntekt til mat og husly komme fra? Heldigvis lot huseieren Rakshya slippe unna husleia en gang iblant, og han skaffet dem også litt mat, men dette var ikke nok. Rakshya måtte finne en løsning.
Hun fikk høre om skoler og dagsentre som hadde opplegg for barn med autisme. Dersom sønnen hennes kunne gå på en slik skole, ville hun kunne jobbe mens sønnen var på skolen. Skolepengene var imidlertid altfor høye, fra 15.000 rupi i måneden og oppover (ca. 1200 kroner). Hun hadde ingen mulighet til å betale dette.
Det så ikke ut til at det fantes noen løsning. Hun begynte å tenke på å gjøre ende på alt. Da ville det ikke være flere problemer å ta seg av, ikke noe ansvar, ingen lidelse.
Så fikk hun høre om ABBS, et dagsenter som tar seg av barn med spesielle behov, inkludert barn med autisme. Hun tok kontakt og fikk høre at det var mulig for sønnen å gå der. Skolepengene var på 2000 rupi i måneden, men han kunne gå der gratis fram til Rakshya kunne betale. De var reddet!
Rakshyas sønn begynte på ABBS for to uker siden. HimalPartner bidro til opprettelsen av ABBS og har støttet senteret siden. Myndighetene prioriterer ikke å betale for tilbud til barn med spesielle behov, og donorstater, herunder Norge, vil ikke betale for denne type tilbud som lokale myndigheter egentlig har ansvar for. Dermed faller ABBS mellom to stoler. Mens vi venter på at myndighetene skal bli sitt ansvar bevisst, kommer HimalPartner til å fortsette å stå ved ABBS’ side.
