For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

RETT TIL LIV: Er ikke et menneskeliv godt i seg selv? Vi trenger ikke noen abortlov, men en lov som sikrer beskyttelse av menneskers liv, skriver Bernt T. Oftestad.

Uten rett til liv

Publisert Sist oppdatert

En moderne og liberal abortlov, som den norske fra 1970-tallet, sikrer den gravide kvinnen rett til å få utført provosert abort gjennom det offentlige helsevesen. I forslaget til ny abortlov skal loven også «sikre respekten for det ufødte liv» (Prop. 117 L (2023–2024. §1.)

I abortdebatten har det vært hevdet at det foreligger en konflikt mellom moren og det ufødte barnet, mellom barnets liv og kvinnens rett til frihet (autonomi), noe som lovgivningen må ta hensyn til. Og konflikten bør løses ved et kompromiss mellom partene, heter det. Men hvordan er konflikten å forstå? Er kompromiss mulig? Hva blir det til sist igjen av respekten?

Den moderne abortlovgivnings mor, Katti Anker Møller, mente å se en politisk-økonomisk konflikt i barneavlen mellom «arbeider» og «arbeidsgiver». Stat/samfunn er «arbeidsgiveren», som ønsker å få produsert barn, kvinnen er «arbeideren» som kan produsere dem.

Powered by Labrador CMS