Utenriksministeren vår høres ut som han jobber i et fredsforskningsinstitutt

Navnet passer uhyggelig godt for øyeblikket.

Det trange stredet mellom Jemen og Djibuoti kalles Tåreporten. Og akkurat nå har det som pågår i og rundt det trange havstykket på bare 30 kilometers bredde, potensial til å utløse både gråt og lidelse.

Konflikten er rett og slett en av verdens mest antennelige.

For Tåreporten fører inn i Rødehavet som igjen leder opp til Suez-kanalen. Den som får stengt Tåreporten, har dermed effektivt kuttet transportåren mellom Det indiske hav og Middelhavet/Atlanterhavet.

Dermed får man potensielt stoppet 12 prosent av all skipsfrakt i verden som i vanlige tilfeller går gjennom nettopp Rødehavet.

Og det er akkurat det som den islamistiske houthi-militsen i Jemen har satt seg fore. Denne militante opprørsgruppen kontrollerer for øyeblikket en betydelig av landområdene i det borgerkrigsherjede Jemen.

Siden november i fjor har bevegelsen systematisk beskutt fartøy i havområdene utenfor Jemen med droner og raketter.

Slik kan disse muslimske terroristene spre så mye frykt at verdens rederier ser seg tvunget til å ta omveien rundt hele det afrikanske kontinentet i stedet for å utsette seg for fare i Rødehavet.

At det er islamistiske terrorister vi her snakker om, det er det ingen som helst tvil om. Den som måtte være i tvil kan for eksempel lese bevegelsens motto som er det fengende: «Allah er stor! Død over Amerika! Død over Israel! Forbann jødene! Seier for islam!». Enkelt og greit.

Det houthi-militsen nå gjør, utgjør en trussel mot verdensøkonomien. I det som allerede er en dyrtid blir varer enda dyrere på grunn av de forhøyede fraktkostnadene.

Vi kan rett og slett ikke akseptere at noen tusen turbankledde krigere skal holde vår felles økonomiske vekst som gissel.

Derfor er det bra at USA og Storbritannia i forrige uke sa at nok er nok. Etter flere advarsler gikk de to landene til slutt til militært angrep mot houthi-baser og -infrastruktur inne i Jemen.

I tillegg til de to nevnte nasjonene deltok også Australia, Bahrain, Canada, Tyskland, Sør-Korea, Nederland - og vår nordiske nabo Danmark - i det koordinerte angrepet.

Norge glimrer imidlertid med sitt fravær i de aktive militære operasjonene, selv om vi har bidratt med ti stabsoffiserer til den USA-ledede beskyttelsesoperasjonen Prosperity Guardian.

Vi synes utenriksminister Espen Barth Eide har vært påfallende defensiv og usikker når han har omtalt våre alliertes angrep mot houthi-militsen.

Ja, han snakker pliktskyldigst om viktigheten av å holde Rødehavet åpent for skipstrafikk. Men han virker mest opptatt av å understreke faren for storkrig i området. Og å gjøre det klart at Norge ikke har bidratt i de offensive operasjonene.

Og dette skjer altså til tross for at Norge er et av de landene som har aller størst interesse av at Rødehavet blir holdt åpent for skipsfart. Vi er en av verdens mest betydningsfulle sjøfartsnasjoner, men her lar vi altså våre allierte gjøre jobben for oss.

Alt mens utenriksministeren vår mumler og høres mest ut som om han skulle være ansatt i et fredsforskningsinstitutt.

Vi tror dessverre at det er Norges vaklende holdning til krigen på Gaza-stripen som påvirker utenriksministerens språkbruk. For det er nettopp den konflikten houthi-militsen bruker som påskudd for å angripe vestlige skip. De vil vise solidaritet med palestinerne i kampen mot Israel, sier de.

I Norge har Gaza-krigen blitt stadig kraftigere politisert, og meningsmålinger viser nå at nesten halvparten av nordmenn støtter en boikott av Israel. Å angripe de som oppfattes som palestinernes støttespillere, kan ha blitt for politisk betent for regjeringen Støre.

Vi frykter at vår regjerings moralske kompass nå har kommet så langt ut av kurs at de ikke forstår hvem det er som truer freden i Midtøsten. Den egentlige aggressoren er Iran, ikke Israel.

For uten presteregimet i Teherans aktive støtte ville verken Hamas og Hizbollah vært de truslene de er i området. Og heller ikke houthiene, som også er tungt støttet av Iran.

For mange her i Norge er det første gang man nå hører om houthi-militsen. Men slik er det ikke for Israel. De har i mange år måttet forholde seg til houthiene som en av mange iranskstøttede grupper som de sjiamuslimske ayatollaene i Iran bruker for å kjempe sin kamp mot Israel for seg.

Og sin kamp mot sunnimuslimske land som Egypt og Saudi-Arabia.

For det er nemlig dette som er det store bildet i regionen. Det er egentlig Iran som truer Israel, sine muslimske naboer, vestlige land - og norsk skipsfart.

USA og Storbritannia angrep mål i Jemen – frykten for storkrig vokser