Utlendinger og flyktninger
I sitt innerste vesen er det kristne liv av en annen verden. Den som vil leve et kristent liv vil alltid møte motstand, friksjon og forfølgelser.
«Til Diognet» er en av de tidligste kristne skrifter, fra midten av 100-tallet og har av enkelte blitt beskrevet som en av perlene fra antikkens kristendom. Teksten ble til i en tid da kristne var en liten forfulgt minoritet i et pluralistisk og flerreligiøst romersk imperium.
Den ukjente forfatterens beskrivelse av de kristne som fremmede i verden er kanskje den mest kjente delen av dette korte skriftet. Vi har mye å lære av de tidlige kristne. Kanskje er det fremfor alt bevisstheten av å være gjester på jorden som er under press i vår tid og som vi kan la oss inspirere av. Her følger et lite utdrag:
«Det som skiller de kristne fra andre mennesker, er verken fedreland, språk eller skikker. … De bor i sine land, men som utlendinger. De tar del i alt som borgere, men finner seg i alt som fremmede. Ethvert fremmed land er for dem et fedreland, ethvert fedreland et fremmed land. … De er i kjødet, men lever ikke etter kjødet. De bor på jorden, men har sitt hjem i himmelen. De adlyder de gjeldende lover, men gjør dem overflødige gjennom sin livsførsel…»
