Utsett retur av konvertitter
UNEs forsøk på svar ved seniorrådgiver Øyvind Øyen, avslører etter min vurdering manglende vilje til å ta opp de kritiske spørsmålene som er reist av NOAS, skriver Tor B. Jørgensen.
Utlendingsmyndighetene har en stor og vanskelig oppgave. De skal prøve å sile ut hvem, av de mange som ønsker opphold i det rike og gode velstandssamfunnet vårt, som har rett til det etter de lover og regler som er vedtatt av «oss».
Det vil si av våre politikere. Innvandrings- og asylsaker er blitt et viktig politisk felt som i dag håndteres av Utlendingsdirektoratet (UDI) med den selvstendige enheten, Utlendingsnemnda (UNE). UNE er en appellinstans for dem som har fått avslag på søknad gjennom vanlig behandling i UDI.
Annonse
Nemnda skal være et domstolsliknende organ hvor asylsøkerne kan få lagt fram sin sak overfor en uavhengig nemnd med representanter også fra det sivile samfunn, blant annet foreslått av kirkelige organisasjoner.
Både UDI og UNE avgir begrunnete uttalelser for sine endelige avgjørelser. Disse dokumentene er tilgjengelig for søkeren og vedkommendes advokat.
Jeg har selv etter hvert lest ganske mange slike avgjørelser sendt meg etter at det er fattet endelig vedtak om avslag. Og la det være sagt: det er dokumenter som viser at sakene gjennomgående blir behandlet seriøst og grundig.
Men det er også påfallende at det utvikler seg premisser og «logikker» i et mer og mindre lukket system. Advokatforeningens aksjons- og prosedyregruppe har nettopp lagt fram en grundig og omfattende rapport som påpeker store systemmessige svakheter.
Denne gruppa har selv ført mange og viktige saker for asylsøkere som har fått endelig avslag og dokumentert at systemet ikke gir asylsøkerne den rettssikkerhet de har krav på. Utvalget anbefaler viktige endringer i nemndas virksomhet som må få konsekvenser.
NOAS, Norsk organisasjon for asylsøkere, har nylig også kommet med en rapport: «Tro, håp og forfølgelse». Den fokuserer på troskonvertitter. Det er prisverdig.
På dette feltet er det mange av oss som mener at det gjøres feilvurderinger. UNEs forsøk på svar ved seniorrådgiver Øyvind Øyen, (Dagen 7. juli) avslører etter min vurdering manglende vilje til å ta opp de kritiske spørsmålene som er reist av NOAS. Problemet er at mange avslag avslører overraskende mangler i forståelsen av den konvertertes overbevisning og hvilken risiko en konvertitt må leve med dersom vedkommende blir returnert.
For egen del kjenner jeg best til Iran. Vi vet nå mye om iransk etterretning og deres oversikt over konvertitter. Vi vet at kritikk av islam, og konvertering er slik kritikk, oppfattes som kritikk av Iran og som svik. Vi vet at konvertitter ved retur kan bli gjenstand for summarisk tortur og press fra myndighetene. Norske myndigheter virker lite opptatt av slike erfaringer. Jeg kjenner selv til to saker. Hva med andre returnerte? UNE burde være mye mer opptatt av å lytte til de erfaringene som NOAS peker på enn å prøve å undergrave rapportens troverdighet.
Annonse
Vi må nå sette vår lit til at den uavhengige utredningen som justisministeren har satt i gang i henhold til regjeringserklæringen. Vi har ventet lenge på den. Inn til utredningen og den politiske behandlingen er avsluttet, er det et minimumskrav at retur av konvertitter stilles i bero, slik Bispemøtet tidligere har bedt om.
