Debatt
Utvidelse av abortgrensen vil øke antall rettsløse
Denne saken er vel utvilsomt en av de mest alvorlige saker som nå er oppe til avgjørelse i det politiske Norge. Her er samfunnet på full vei nedover en alvorlig glideskala. På toppen av det hele er det helt umulig å se noen fornuft i de argumenter som fremmes for å øke adgangen til abort.
All forskning, uansett tema, viser at økt tilgang til en vare eller «tjeneste» gir økt «forbruk». Lenge var dette omstridt, for eksempel mht. alkohol, men i dag er det knapt noen som vil benekte at økt tilgang til alkohol gir økt forbruk. Forskningen er entydig.
Annonse
Når det gjelder abort i dag ut over 12 uker, representerer selvsagt nemndene en bremse, og det gjelder selv om en tenkte seg at nærmest alle søknader til nemndene skulle bli innvilget. Enhver generell øking av den fullstendige frie adgang til abort vil åpenbart øke etterspørselen, dvs. øke antall aborter.
En øking i fri adgang til abort fra 12 uker til 18 uker flytter både på kort sikt, og enda mer på lengre sikt, hele den etiske bevissthet, og selvsagt også den alminnelige holdning i samfunnet.
Det nye sensasjonelle er at argumentasjonen om gradering av fosterets verdi spres, og aksepteres, av stadig nye grupper, og danner det sentrale, om enn det svært uklare, bakteppet for å øke abortgrensen. Den norske kirkes argumentasjon, slik et samlet bispekorps argumenterer, jf. Espen Ottosens glimrende analyse i Dagen, er uttrykkelig basert på denne type gradering fremført med høyst uklare analyser. Og denne svært diffuse argumentasjon er åpenbart også premissene for argumentasjonen fra politikerne som støtter forslaget om å utvide den frie abortgrensen fra 12 til 18 uker.
Grensen er dessuten i bevegelse, men når de fleste holder på en grense er det fordi selve fosteret blir mer og mer synlig som menneske jo lenger en er i svangerskapet. Men hvordan utviklingen er her, ser en i USA hvor sentrale politikere vil ha abort fram mot fødsel.
Men hvor går så den etiske eller graderingsmessige grensen? Det får en selvsagt aldri noe svar på. Denne grensen er selvsagt flytende, varierer med hvem av aborttilhengerne en spør, og endres stadig etter som tiden og det etiske forfall øker, kort og godt fordi argumentasjonen ikke har noen fornuftig holdbar forankring, og derfor er fullstendig grøtete.
Det er selvsagt helt i strid med det kristne menneskesyn å tillate fullstendig fri adgang til abort uansett hvor gammelt fosteret er, og her sporer altså både politikerne og blant annet Den norske kirkes biskoper fullstendig av sporet.
Er det så likegyldig hvor abortgrensen går? Selvsagt er det ikke det. Det grunnleggende utgangspunkt er at en selvsagt heller ikke kan støtte en grense som er 12 uker. Men en kan argumentere sterkt for at når det nå faktisk er slik at grensen for fri tilgang til abort (dessverre) er 12 uker, så må den i alle fall ikke utvides.
Det er ille å ha fri abort slik det er i dag, men det er selvsagt enda verre å utvide grensen slik at enda flere ufødte barn blir rettsløse mht. å bli født og få leve.
Annonse
Dette syn – om å argumentere sterkt mot en utvidelse – er altså ikke basert på at en foretar en gradering av menneskeverdet, men ene og alene på det faktum at det går fra ille til verre når kretsen av antall rettsløse utvides.
