Vær på vakt! Juks og løgn brukes for å gi legitimitet til hatet mot Israel

«Noen historier er så sprø at du ikke kan finne på dem. Fabian Wolffs historie er en slik, bortsett fra at den faktisk er oppdiktet», skriver Jan Küveler i den tyske storavisen Die Welt.

De siste ukene har vært en eneste lang blåmandag for visse tyske medier.

For den er skikkelig pinlig, den affæren som de siste ukene har blitt rullet opp. Aller mest ubehagelig er den naturligvis for de mediene som har latt seg lure.

Men historien om aviskommentatoren Fabian Wolffs løgner illustrerer igjen hvor langt enkelte medier er villige til å gå for å sette staten Israel i et ufordelaktig lys. Og hvor uvillige de samme mediene er til å sjekke fakta, selv når de er klar over at noe er muffens.

Wolff-affæren er dessuten full av spektakulære detaljer. Det dreier seg om en holocaustoverlevende bestemor som viser seg å ikke eksistere. En eks-kjæreste som tyster på sin tidligere elskede. Medier som har kjent til sannheten, men tillatt løgnene å fortsette.

I sentrum av det hele befinner altså 34-årige Fabian Wolff seg. I ti år har han bedrevet ramsalt kritikk av Israel som kommentator i en rekke tyske aviser. Det dreier seg om «Zeit Online», «Süddeutsche Zeitung», «Tagesspiegel», «Jüdische Allgemeine» og andre medier.

Som skribent har Wolff fremstått med en særlig autoritet og moralsk patos fordi han har kunnet bruke sin egen jødiskhet som et slags sannhetsbevis.

Budskapet har vært omtrent slik: Jeg er selv jøde, men kan ikke la være å tale høyt og tydelig om den jødiske statens grusomme forbrytelser.

I sine spalter og i en rekke intervjuer har han fortalt om sin jødiske bestemor som angivelig var et offer for Holocaust. Og slik har han brukt familiehistorien sin til å bygge seg en plattform og et levebrød som ung, jødisk kommentator med kritikk av Israel som spesialfelt.

Wolff har også kritisert det jødiske miljøet i Tyskland for å være for konservativt. En type indre kritikk eller internrevisjon, skulle man tro.

Men det viser seg å være en aldri så liten hake ved det hele. For Wolff er ikke jøde, likevel.

Det måtte han til slutt innrømme i sin spalte i storavisen Die Zeit. I et langt avskjedsessay med tittelen «Mitt liv som sønn» legger han langt på vei skylden på sin avdøde mor for å ha feilinformert ham om familiebakgrunnen.

Men den unnskyldningen tar ikke tyske medier for god fisk. For en rekke journalister skal ha blitt tipset om Wolffs falskneri for flere år siden. Blant annet skal Wolffs egen eks-kjæreste, som i tyske aviser identifiseres som «Helen R.», ha gått til media og fortalt at den angivelige jødiske aviskommentatoren bevisst løy om sitt opphav.

Han snakket usant om sin familiehistorie og bygde seg en karriere på den løgnen.

Også flere av de mediene som Wolff skrev for, skal i hvert fall siden 2021 ha visst om at virksomheten hans var basert på et falskneri. Men likevel fortsatte de å publisere hans tekster helt frem til Wolff selv ikke lenger kunne skjule sannheten fordi den uansett snart ville bli avslørt.

Sannheten om Wolffs identitet har ført til en slags dagen-derpå-følelse i tyske medier. «Hätte man es ahnen können?», «burde man skjønt det», spør nyhetsmagasinet Der Spiegel.

Andre medier går enda lenger i selvkritisk retning.

Spaltisten Mirna Funk i avisen Frankfurter Allgemeine mener at Wolff fikk så stort spillerom fordi budskapet hans var noe tyskerne gjerne ville høre nettopp fra en jøde.

«Fabian Wolff som fant på en jødisk identitet, var ikke bare en bedrager. Gjennom antisionismen sin og sympatien for BDS var han jøden Tyskland ønsket seg», skriver hun.

Dessverre treffer hun spikeren på hodet. For ønsket om å portrettere den jødiske staten som spesielt grusom og umenneskelig, rører ved noe dypt i den europeiske folkesjelen, og helt spesielt hos tyskerne.

For dersom jødene selv er nådeløse og ondskapsfulle, vil kanskje våre egne historiske grusomheter mot det jødiske folk virke litt mindre alvorlige. De er jo ikke noe bedre selv, på en måte.

Og akkurat en slik forsikring vil man altså gjerne ha fra en som selv er jøde.

Men sånn var det altså ikke når det gjelder Fabian Wolff. Her var det snakk om ren forfalskning, bedrageri og juks.

Nå er ikke det akkurat ukjente virkemidler i kampen mot Israel. Men desto viktigere er det å være observant på bruken av løgn for å skade den jødiske staten mest mulig.

Tilfellet Fabian Wolff er enda en påminning om det.