Våg å stå som Daniel

Du som er en kristen i dag, lever i en tid hvor det stadig kreves en bekjennelse av deg; i familie, i skole, på arbeidsplass, i samfunn og menighet. Vi møter ikke et krav om å bøye oss for en gullstatue, men vi møter krav om å bøye oss for tidens tanker i stedet for Guds ord.

Noen slike moderne «statuer» er likestilling, homofilt samliv, evolusjonslære. Bøy kne for disse statuene, så skal vi akseptere deg og du skal få leve fritt! Og mange som bekjenner kristennavnet tenker taktisk, at en ikke må provosere tidens tankegang, men være tilpasningsdyktige, endre grunnregler osv, slik at vi som kristne kan vise at vi ikke er snevre, men generøse og tolerante mennesker. Slik tenker en at kristendommen skal bevare sin innflytelse i samfunnet. Få fram kvinnelige hyrder og ledere, bruk moderne musikk, en tidsriktig «layout» på det hele, vær søkervennlig. Vis at vi ikke er antiintellektuelle, men henger med i tidens vitenskapelige og moralske tanker og har aktelse for dem.

Daniel og vennene tenkte ikke i slike taktiske baner. Nei, de var kun opptatt av å vandre i troskap til Herren og hans ord. Det betyr ikke at de søkte å være sære og vanskelige, de søkte ingen tilgjort annerledeshet. Og i sitt daglige arbeid var det intet å utsette på dem, men de gjorde sitt arbeid til alles tilfredshet, skikkelig og samvittighetsfullt. Nettopp dette gjorde også deres vitnesbyrd så sterkt!