Valdresprofetien, vår tids frafall og krigen i Ukraina

Innlegget ble først publisert i mars 2022.

Hvem var hun, den over 90 år gamle kvinnen som tok kontakt med evangelist Emanuel Minos etter en gudstjeneste i Etnedal kirke, Valdres, i 1964?

Hun kom for å fortelle Minos om et åpent syn hun hadde hatt, et syn hun så med sine naturlige øyne. Et kart ble rullet opp foran øynene hennes. Hun merket seg spesielt Europa, Skandinavia og Norge. Hun fikk se hendelser som ville skje i tida før Jesu gjenkomst.

Emanuel Minos fortalte oss at de ikke hadde greid å finne kvinnens identitet i etterkant. Alt de visste var hennes alder, at hun hadde tatt drosje til kirka og snakket en østlandsk bydialekt.

Under et besøk hos en god venninne i Etnedal, bestemte vi oss for å finne ut mer om denne kvinnen. Vi besøkte en mann tilhørende stedets pinsemenighet, som forteller at en kvinne fra stedet er utpekt, men selv mener han at det ikke kan være henne.

Fru Aase Minos skrev synet ned, og kvinnen ba Minos fortelle om det når han følte seg minnet. Flere ganger protesterte Minos på det hun fortalte. Det virket for rystende og ekstremt. Papiret ble lagt i en skuff og glemt.

Først i 1993, da Minos ryddet i skuffen, falt et gulnet ark ut. Det var profetien. Minos stusset. Mye av det kvinnen hadde sagt hadde gått i oppfyllelse. Budskapet har senere stått på trykk i mange aviser og har vært lest opp i mange møter. I lys av den siste tids dramatiske hendelser, synes det imidlertid viktig å lese synet på nytt. Den kan leses i sin helhet i Emanuel Minos bok «Det har ringt for tredje gang».

Lot profeti ligge i skuff

Hun beskriver en lang fredsperiode mellom stormaktene og nedrustning i skandinaviske land. Vi blir like uforberedt som 9. april 1940. Etter over 20 år i Forsvarets Sanitets stab, kan jeg bekrefte denne profetien uten å røpe noen forsvarshemmeligheter, tror jeg.

Vi har sett et frafall uten sidestykke fra sann og ekte kristendom. Det blir en stor lunkenhet blant de troende. Folk vil ikke så gjerne høre om synd og nåde, lov og evangelium, bot og bedring. De troende vil ikke etterfølge Jesus på den smale korsveien.

Det blir en moraloppløsning som vi ikke har sett tidligere. Folk lever som gifte uten å være gift. (Ord som samboerskap fantes ikke i vokabularet den gangen.) Unaturlige synder begynner å gripe om seg. De blir til og med godtatt i kristne kretser.

Tv-en blir full av vold. Volden blir underholdning for menneskene på denne tiden. Den kommer til slutt til å prege bygder og byer. Det blir også vist intime samlivsscener. Det blir stor urenhet før ekteskapet, og mye utroskap i ekteskapene, selv i kristne ekteskap, noe som fører til skilsmisse.

Dette synet ble formidlet for snart 60 år siden, på en tid da både samboerskap og homofili var forbudt. Minos' protester hjalp ikke. «Jeg vil ikke oppleve det, men du kommer til å oppleve det,» sier valdreskvinnen bestemt.

Fri og Rosa kompetanse fikk ikke plass i synet hennes. I dag forkynnes flytende kjønn og kjønnsdysfori i barnehagene uten at mange hever øyebrynet. Få av kirkens folk synes å reagere. Mange barn blir fortvilet og forvirret.

Folk fra fattige land strømmer til de rike landene. Det blir mange av dem. Folk begynner å mislike dem og blir harde mot dem. (Kvinnen begynner å gråte.) De blir mer og mer behandlet som jødene før krigen.

Da er målet for våre synder fullt, og krigen (tredje verdenskrig) bryter ut. Den starter først som en liten, ubetydelig konflikt. Den tiltar og brer seg. Til slutt utvikler den seg til en stor krig. Mot slutten av den store krigen, blir fryktelige våpen tatt i bruk, blant annet atomvåpen. Luft, jord og vann blir forgiftet og ødelagt.

Flere andre profetier beskriver en hendelse der fly kaster noe ned i havet. En vulkan-aktig eksplosjon finner sted. Havet reiser seg mange meter i høyde og oversvømmer og ødelegger store kyststrekninger (Lebesbymannen, s. 151-3 i Emanuel Minos bok: «Det har ringt for tredje gang.»)

Natt til 24. februar 2022 startet invasjonen av Ukraina. 28. februar startet Russland oppgradering av atomvåpen. Våpen fra europeiske land sendes til fronten. I skrivende stund invaderes hovedstaden Kyiv.

Hundretusener er på flukt. Heldigvis, vi kan bidra. Vi kan be sammen med det ukrainske folk. Hver dag klokka fem ber de Salme 31, kanskje spesielt vers 22: «Lovet være Herren, som på underfull måte viste meg troskap i en kringsatt by.»

Bilder på nett viser flere missiler som ikke har eksplodert. I Kyiv sier de: «Her er ingen ateister.» Bibelen er blitt populær ved fronten, spesielt barnebibelen der soldatene ringer familien og leser fra den.

Mange hjelpeorganisasjoner er på banen. Det går fortsatt greit å sende hjelp til nabolandene der mottak bygges opp. Vi kan ønske fortvilte flyktninger velkommen til landet vårt.

Vi bør også tenke på vår egen beredskap og minne våre myndigheter på beredskapen i landet land vårt, spesielt når det gjelder kornlagre og medisiner.