Vanndåpen er ute av bildet som en del av frelsen

Jeg sitter med en følelse av at det er mye rot og usikkerhet om temaet dåp i de fleste kristne «leirer».

Noen går for barnedåp og noen for voksendåp (troende dåp) og i begge tilfellene snakkes det om dåp i vann. Andre igjen hevder at dåp i vann er ute av bildet i denne nådetidens husholdning, i alle fall i frelsessammenheng. Disse henviser til 1 Kor 12,13 som sier at den dåpen som nå gjelder er dåp i og med Den Hellige Ånd: «For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke.»

Dette har jeg spekulert en del på og det går mer og mer opp for meg at dette nok er veldig riktig. I tillegg til vår egen Ivar Haugsbakk, som har skrevet om dette både i sine bøker, men også i avisen Dagen, finner jeg det igjen hos en av de tunge bibellærere i vår tid, dr. Arnold Fruchtenbaum (www.ariel.org).

Denne dåpen i Ånden må da ikke forveksles med «pinsevennenes» åndsdåp, den vil jeg mer kalle en ekstra fylde (bli atter fylt) i sammenheng med utrustning til liv og tjeneste. Denne 1 Kor 12,13-dåpen skjer automatisk idet du tar imot Jesus i ditt hjerte og lar ham bli Herre i ditt liv – du blir da frelst og fri fra straffen for dine synder inklusive arvesynden.

Hva gjør man når den ene vil døpe barnet og den andre absolutt ikke vil?

Da flytter Ånden straks inn i oss og tar bolig der. Uten denne inngripen, innflytting av Ånden (åndsdåpen – åndsfylden) kan vi ikke kalle oss kristne /frelste. Dette som skjer her, er ikke noe menneskeverk; det er en ren ufortjent gave til oss som vi ikke kan gjøre annet enn å si ja takk til.

Noen mener til og med at det «ja-takket» er vi ikke i stand til å få sagt selv, vi er for ringe mennesker til det. Det er etter min mening å spore av og å vanskeliggjøre veien til himmelen for en stakkars synder. Å resonnere seg fram den veien krever nok en universitetsgrad i filosofi. Det blir opplagt feil for de fleste av oss.

Bibelen sier at selv en dåre skal finne den veien. Gud har gitt oss fri vilje fordi han vil at vi skal bruke den til å velge ham, gjennom Jesus. Dette ja-et, til den tilbudte gaven fra himmelen, er en ting mellom oss og den levend,e allmektige Gud. Du trenger ikke gå opp en midtgang i et møte, ei heller være med i en kirke eller gi penger eller noe annet. Det er noe som skjer på dypet mellom deg og Gud. Men i ytterste konsekvens er det nåde å bli kalt og nåde å få ta imot frelsespakken.

Blir mennesket virkelig født på ny i spedbarnsdåpen?

DHÅ skaper tro i våre hjerter, og den troen bruker vi til å si ja takk. Dette er fullt og helt ett verk av DHÅ i oss. I Rom 10,10 er det snakk om å bekjenne til frelse, så det kan være viktig for oss å bekjenne til folk rundt oss. Men husk alltid at han som har kalt deg og frelst deg også er han som vil bevare deg gjennom alt til du er hjemme i himmelen. Dette er også et verk av Ånden.

Ut fra dette så ser vi at vanndåpen er ute av bildet som en del av frelsen i denne tidshusholdning, men vil muligens komme tilbake under trengselen når de 144.000 jødene går ut i verden og høster inn skarer av iallfall jøder om ikke også andre. Da gjelder Matt 28,16–20 igjen. I tusenårsriket, et rike for jødene, der vil nok mange jødiske skikker råde grunnen, kanskje også dåp i vann.

Men hva med Johannes-dåpen som var en dåp i vann? Jesus ble jo døpt av Johannes i elven Jordan i Israel. Ja, Jesus er født som jøde og forholdt seg vel til reglene deres.

Nattverd til udøpte?

Og hva med Matt 28,19 som sier: «Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånds navn.» Og videre i vers 20: «... og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.» Se hva Matt 15,24 sier: «Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får (sauene) av Israels hus.»

Dette burde si oss at Jesus sin oppgave var jødene, det er de han taler til blant annet i evangeliene. Vi som hedninger kan ikke ta til oss dette sånn uten videre, siden vi ikke er jøder.

Hedningenes (vår) apostel var Paulus og han nevner ikke vanndåp i denne forbindelse. Så alt Jesus sier, spesielt i evangeliene, må sees i dette lys at det er til jødene. Bibelen er jo en jø

Vi skal selvfølgelig lese dette og lære også av det – vil vi ha mest brukt for i tusenårsriket – som er ett jordisk rike. Bergprekenen blir regnet som loven i tusenårsriket, sies det.

Dette må en være oppmerksom på, spesielt når vi leser evangeliene. Vi som ikke-jøder kan ikke ta til oss ting som er sagt til andre, sånn uten videre. Og i Matt 28,19 er det disiplene sine han snakker til.

Forstås dette rett, så faller grunnlaget for lutheranernes dåpssyn sammen, siden de bygger mye på dette bibelordet og de påstår at det er frelse i barnedåpen, slik som jeg oppfatter det i hvert fall.

Pinsevenner og lignende legger ikke frelse i dåpen, men vil likevel ha den med som et viktig ledd i en frelsesprosess, så mye av deres byggverk på dette punkt faller sammen. Dåp i denne tidshusholdning (dispensasjon på eng.), nådetiden, er det DHÅ som tar seg av når frelsen blir oss til del. DHÅ tar da bolig i oss med hele sin fylde.

Men hva skal vi da gjøre med våre tradisjoner i forbindelse med vanndåpen?

Gjør hva du vil, men ikke legg frelse i den – se heller på den som en bekjennelse fra far og mor ved dåp av små barn. En bekjennelse/vitnesbyrd om at dere vil at barnet skal tilhøre Jesus. For det gjør det.

Og ved dåp av voksne /troende – se på det som din bekjennelse av at du vil tilhøre Jesus. Rom 10,9–10 snakker jo om å bekjenne at du er gått over fra døden til livet. DHÅ skaper tro i ditt hjerte, og du bruker den troen til å ta imot frelsesgaven og å fortelle/vitne om at du vil tilhøre Jesus.

Hva venter du på? Nå er det din tid.