Vanunu til Norge
Restriksjonene mot Mordechai Vanunu fremstår som tilleggsstraff. Norge bør invitere ham, og Israel bør la ham reise, skriver Dagen på lederplass.
Men statsråd Vidar Helgesen satte døren ørlite på gløtt da han opplyste at UD vil vurdere et ønske om bistand fra Vanunu eller hans norske kone dersom det kommer.
Koblingen mellom Vanunu og Norge har nemlig blitt enda tettere etter at han i mai inngikk ekteskap med teologiprofessor ved MF, Kristin Joachimsen. Nå øyner støttemiljøet her i landet nytt håp om at det vil være mulig å skaffe opphold til Vanunu her.
Annonse
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Mordechai Vanunus sak er ikke enkel. I Israel betraktes han som en landsforræder etter at han i 1986 avslørte landets atomvåpenprogram.
Han er en slags Israels Arne Treholt. Eller kanskje det er riktigere å si at han regnes som en quisling. En mann som begikk høyforræderi mot sitt eget land mens nasjonen var i en krigstilstand med nabostatene.
Vanunu hadde en betrodd stilling ved det hemmelige kjernefysiske anlegget i Dimona i Negev-ørkenen. Men han brøt tilliten han hadde blitt gitt og gav bilder og informasjon om anlegget til den britiske avisen Sunday Times.
Mordechai Vanunu har påført staten Israel stor skade gjennom sitt forræderi. Det må det ikke være noen tvil om. Og vi mener Israel gjorde helt rett i å straffeforfølge ham. Vanunu ble dømt til 18 års fengsel. En hard, men rettferdig straff som Vanunu sonet fullt ut. Ingen løslatelse før tiden. Ingen snille norske fengselsår som bare består av ni måneder.
Annonse
I 2004 kunne Vanunu til slutt forlate fengselet. Men til tross for at han ikke lenger sitter bak lås og slå er han likevel bare en delvis fri mann. Israelsk rett har ilagt Vanunu en rekke begrensninger i hans personlige frihet. Selv utenfor fengselet.
Vanunu får ikke forlate Israel, til tross for at han har et uttalt ønske om å gjøre nettopp det. Han har forbud mot kontakt med utlendinger, i særdeleshet å snakke med utenlandsk presse. Han er også underlagt andre sterke restriksjoner i bruken av internett og mobiltelefon.
For oss er Mordechai Vanunu langt fra noen helt. Men vi må stå opp for rettighetene også til folk vi er dypt uenige med.
Ethvert menneske må få lov å si det som ligger vedkommende på hjertet. Det er en menneskerettighet som selvfølgelig også må omfatte Vanunu. Til tross for at han har sonet sin straff er den tidligere atomteknikeren i dag frarøvet sin ytringsfrihet og sin bevegelsesfrihet.
Det er nå 30 år siden han tjenestegjorde ved atomanlegget i Dimona. Teknologien har endret seg. Det samme har samfunnsforholdene. Selv fremstående israelske politikere har nå innrømmet at Israel er en atommakt. Mordechai Vanunu anno 2015 har rett og slett ingen statshemmeligheter å gi omverdenen.
Restriksjonene mot Vanunu fremstår i dag snarere som en tilleggsstraff som ikke er Midtøstens eneste demokrati verdig.
Norge bør invitere ham, og Israel bør la ham reise.
