Debatt
Var Den hellige familie tre år i Egypt?
«For Den koptiske kirke forblir til denne dag tre og et halvt år den tradisjonelle varighet av Den hellige families opphold i Egypt.»
Dette står å lese i «Be Thou There. The Holy Family’s Journey in Egypt» (2001, side 135). Boken er redigert av Gawdat Gabra, direktør ved Koptisk museum i Kairo. Den er sannelig seriøs nok, utgitt av The American University in Cairo Press i samarbeid med organisasjonen The National Egyptian Heritage Revival. Det viser seg som et stort, påkostet og lærd verk – «utgitt i anledning feiringen av de 2.000 år siden Den hellige families flukt til Egyp.
En artikkel blant flere er «Oldtidens kilder for den koptiske tradisjon», forfattet av Stephen J. Davis, professor i Det nye testamente og tidlig kirkehistorie ved Evangelical Theological Seminary i Kairo. Den er forsynt med hele 74 fotnoter.
Professor Davis viser til at en av de tidligste utenom-bibelske referanser til Den hellige families flukt til Egypt, finnes i skriftene til St. Hippolytus av Roma (f. ca. 170). Han var regnet som en av de mest lærde i sin tid, en profilert teolog og bibelkommentator, utnevnt som biskop i et av de kristne samfunn i verdenshovedstaden.
I sin kommentar til Matteus 24,22, skriver han at «angående dagene som skal bli forkortet på grunn av Antikrists vrede, vil lengden av hans tid være tre år og seks måneder, like lenge som Kristus forble i sin flukt i Egypt» (fra tysk/etiopisk utgave, redigert av den tyske arkeologen etc., Hans Achelis, GCS 1,2, 1897, 201.23–29).
Davis tror at vedrørende den ovennevnte «forkortingen av dagene», refererer St. Hippolyt til tidsrommene nevnt i Åp 11,2 og 12,14. En annen og viktigere ting er at professoren mener kirkefaren var klar over de tidlige lokale tradisjonene om den hellige families opphold i Egypt og at han hadde personlig kontakt med ledere kirken der.
Davis antyder at St. Hippolyt opprinnelig selv kom fra Egypt siden han så elegant mestrer gresk språk og filosofi. Verkene hans indikerer trening i alexandrinsk teologi, og han skal ha oppholdt seg en tid hos den store egyptiske teologen Origenes av Alexandria (f. ca. 185).
Vi vet at i året 212 kom denne til Roma og overvar en av St. Hippolyts prekener: «Gjennom slike forbindelser kunne St. Hippolyt ha fått kunnskap om de tidligste tradisjoner vedrørende Den hellige families opphold i Egypt», heter det hos Davis.
Samme Origenes viser i skriftet «Contra Celsum» (ca. 248) at tidlige tradisjoner om Den hellige families opphold i pyramidelandet var kjent utenom de kristne sirkler. Han avviser nemlig kjetteren Celsius’ påstander om at den svært unge Jesus – etter en dunkel tradisjon – angivelig skal ha utført mirakelgjerninger i Egypt ved hjelp av magi.
Om det er slik at Den hellige familie oppholdt seg i Egypt i tre og et halvt år, er dette svært interessant idet Matteus forteller at returen skjedde etter at den onde Herodes var død. Det skjedde cirka 1. april år 4 f.Kr. (Barnes, Timothy D.: «The Date of Herod’s Death» i: Journal of Theological Studies 19, 1968, side 204ff.).
Vi vet at munken Exiguus, da han fikk i oppdrag av paven å lage en kristen tidsregning – kalt «Anno Domini», det vil si i det Herrens år – satte Maria budskapsdag 25. mars 754 AUC som år én i denne (i kristen tidsregning fins ikke år null.) Denne kom i stedet for den romerske tidsregningen «Ab Urbe Condita», AUC, det vil si etter Romas grunnleggelse.
Men det var utvilsomt godt gjort å bare regne fem til åtte år feil, noen parallelle keisere på 300-tallet forkludret nok noen tall, og han kunne ikke som oss bare slå opp på internett!
Men tar vi de tre og et halvt år pluss de fire år og regner oss tilbake, da er vi nær år 8 f.Kr.! I den store innskriften «Res Gestae» som fins både i bøker og på veggen på Augustus’ fredsalter i Roma (i Via di Ripetta) – teksten er cirka 40 x 6 meter (!) og dekker en kjempestor vegg, står det i andre seksjon at keiseren foretok tre folketellinger.
Om den mellomste av dem han nevner (sjuende linje), er det allmenn enighet om at skjedde i år 8 f.Kr. Og nettopp da opptrådte stjernen for de vise menn, se K. d’Occhieppo: «Der Stern von Betlehem» (1999) og Gustav Teres: «The Bible and Astronomy» (2002).
Besnærende nok går alt da «opp», med ett befinner vi oss i «tidsrommet» for Lukas 2, da Jesus ble født!