Vår idylliske tanke om et uenighetsfellesskap er ikke noe vi skal ønske oss

Det sies så fint at menighetsfellesskapet skal være et uenighetsfellesskap, ikke et enighetsfellesskap. Hvordan står det seg i møte med kirkehistorien og Bibelens veiledning?

Vi vet at de første århundrene etter Jesu død og oppstandelse, var det store diskusjoner om hvem Jesus er. Ulike meninger florerte, og bra er det! For ut av disse vanskelige diskusjonene kom Den nikenske trosbekjennelsen i 325 e.Kr, Den athanasianske trosbekjennelsen på 500-tallet og Den apostoliske trosbekjennelsen, som har sin nåværende form fra 700-tallet.

Alle disse trosbekjennelsene peker på viktige læreaspekter for å demme opp mot det Kirken mente var vranglære. Man kunne altså ikke ha et uenighetsfellesskap på disse sentrale lærespørsmålene.