Vår tids lovsang må regnes som selvvalgt gudsdyrkelse

Arons sønner, Nadab og Abihu, bar fram røkelse for Herrens åsyn (3 Mos 10). Røkelse uttrykker bønn og lovprisning. De ville så gjerne takke og love Gud, prise ham for hans storhet, godhet og nåde. Det var ikke noe Gud hadde påbudt dem, men det sprang fram av deres egne hjerter.

Skulle ikke Gud fryde og glede seg over slike tjenere, som av frivillig hjerte og uten noe bud henga seg til ham i bønn og lovprisning? Men det gikk ild ut fra Herrens åsyn og fortærte dem, og de døde for Herrens åsyn.

Moderne lovsang har en veldig plass i de fleste forsamlinger. Mennesker hengir seg til Gud i bønn og lovprisning. Det anses som en selvfølge at Gud synes om det og fryder seg over det.