Debatt

KIRKEKUNST: Kirkekunsten peker oppover, framover og innover, skriver Tellef Raustøl. På bildet ser vi Adolf Tidemands maleri «Jesu dåp» på altertavlen i Trefoldighetskirken i Oslo.

Våre egne rom og kirkerom: Kunstens forandringskraft

Publisert Sist oppdatert

Kunst kan være en samlebetegnelse for flere kunstformer som for eksempel billedkunst, tekstilkunst, teaterkunst, arkitekturkunst, malerkunst og musikk.

Formålet med artikkelen er å belyse hvordan kunsten i ulike kirkerom kan påvirke tankegangen og livskvaliteten i våre egne rom.

Er det mulig å skape overganger mellom kirkerommet/kirkekunsten og våre egne rom? For å få det til, bør det etableres mellomrom hvor dialogen mellom våre egne rom og kirkerommet/kunsten bør få sin form, som f.eks. gjennom samtalegrupper, omvisning i kirken og evt. et dagsseminar om vårt eget møte med kirkerommet og kunsten.

Våre egne rom

I vårt daglige språk brukes ordet «rom» på mange og ulike måter. Vi har alle våre egne rom. Jeg skiller mellom to ulike former for egne rom.

TELLEF RAUSTØL: Sosiolog

For det første: Dine egne rom kan være fysiske og også en mental avgrensning til andre. Det kan være et værelse hvor man kan lukke døren bak seg og være alene. I forfatter Kristin Vallas bok om «Egne steder» (2023), utforsket hun behovet for å skape sine egne rom for å få ut sin kreativitet og for å kunne frigjøre seg fra løpende daglige krav. Line Baugstøs roman om «Egne rom» (2019), handler bl.a. om plikt vs. frihet, fravær vs. tilstedeværelse og hvordan relasjoner stadig endres.

For det andre: Våre egne rom kan også dannes når vi anerkjenner andre og sammen med dem skaper et «vi». I et slikt «vi» kan vi finne fram til vår historie, våre særpreg og alt vårt som ligger i utkanten, bak de grinder vi har satt opp for oss selv. Det som er vanskelig å sette ord på, det ukjente og det uvisse (Torvund 2024).

Når vi selv skal lete etter og fortolke det skjulte, meningsløse, ukjente og usagte, det underlige og usynlige i våre rom, kan møtet med kirkerommet og kunsten være til hjelp.

Kirkerommet

Kirkerommet er for meg et langsomt rom, et rom for tro og kjærlighet, der vi fornemmer tiden og kan plassere oss i en større sammenheng. Et sted for ro. Et sted for ettertanke. Et sted for å tenke gjennom «livets gang» og personer vi har møtt og mistet. Et sted der også Guds tegn (1) kan bli synlig gjennom bruk av ulike farger og kunstneriske uttrykk i kirkerommet. Kirkerommet er også et rituelt rom, åpent og tradisjonsrikt.

MYNDIG KRISTUS: Altertavlen i Holmsbu kirke i Asker er lagd av kunstneren Reidar Fritzvold i 1963.

Kirkerommet er den delen av kirkebygningen som har alter, korparti, hovedskip med sideskip og galleri. I tillegg kommer den kunstneriske utsmykning i rommet med tekstiler i de liturgiske farger, kirkelige bøker, altertavler, gjenstander og bilder o.s.v.

Kirkekunsten er aldri alene. Den har sitt hjem i et kirkerom. Kirkekunsten peker oppover, framover og innover. Kirkekunsten er broen mennesker passerer, eller stigen som hjelper oss til å nå fra jord til himmel (Tybring 1933).

Kunsten

På slutten av 1900-tallet var det tid for flere alvorlige alterbilder. De var viktige. De hjelper oss til å få oversikt over og forstå bibelske motiv og hendelser.

I det 20. århundre vokste det fram et nytt og mer moderne Kristusbilde. Henrik Sørensens høyreiste, lyse, milde og tilgivende Kristus, Harald Kihles milde Kristus og Reidar Fritzvolds myndige Kristus i altertavlen på Holmsbu kirke, var med på å skape denne utviklingen.

Flere av dagens samtidskunstnerne er opptatt av å vise oss nye fortolkninger av Kristus (2). De løfter samtiden inn i kirken. De er kunstnere på flere områder. De lever i rommet mellom sin samtid og kirkens praksis og kulturhistorie.

Et av hovedgrepene til samtidskunstner Tor Lindrupsen er å lage altertavler som består av mange deler. På den måten ønsker han å lage altertavler som motiverer mottakeren.

Samtidskunstnere ønsker å skape kirkerom som løfter menneskene opp slik at de kan nærme seg noe som er større enn dem selv. Møtepunkter i mellomrommet mellom oss og kirkerommet/kirkekunsten bør etableres for å kunne skape en dialog og relasjoner mellom våre rom og kirkerommet. Her er kunstens forandringskraft.

Mulighetene

Mine erfaring er at kirkerommet og kunsten kan hjelpe oss med å forme våre egne rom gjennom kirkerommet særpreg og kunstens nyskapende krefter.

Kirkerommet og kunsten:

• Hjelper oss til å få tak i det usynlige og usagte i våre egne rom

• Stimulerer tanker og følelser

• Utfordrer oss til å forstå og fortolke våre egne historier og erfaringer

• Gir håp og hvile

• Utfordrer, åpner opp og utvidere våre rom og vår horisont

På bakgrunn av vårt møte med kirkerommets ulike bruksgjenstander, kan vi i våre egne rom stille oss følgende spørsmål:

Hva er kjennetegnene på våre egne rom?

Hvilket utstyr har vi i våre rom som kan brukes i mellomrommet mellom oss og kirkebygget/kunsten, for å kunne forstå mer av kunstens særpreg?

Våre egne rom og kirkebevaringsprogrammet

Kirkebevaringsprogrammet er tidenes største kulturminnesatsing som innebærer at 10 milliarder skal benyttes til istandsetting av historiske verdifulle kirkebygg (3). Programmet skal bl.a. også legge til rette for engasjement og deltakelse rundt kirkene og kirkestedene i tråd med bevaringsstrategien.

Overganger mellom våre egne rom, kirkerommet og kunsten i ulike møteplasser kan være en mulig strategi for å få kunsten og kirkerommets betydning forankret hos alle medvirkere, slik at de også blir medvitere.

Fotnoter

1. Tegn er brukt for å antyde og fortelle hvordan kirkekunsten kan vise oss noe om Guds tegn til oss. Min erfaring er at vi kan se og oppdage Guds tegn til oss gjennom ritualer, rutiner, salmer, musikk og poesi.)

2. I Raustøl 2024 er det en oversikt over en rekke av dagens samtidskunstnere.

3. Høringsutkast «Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg». Barne- og familiedepartementet.

Litteratur

Baugstø, L. (2019) Egne rom, Forlaget Oktober

Raustøl, T. (2024) Kunsten åpner kirkerom, Partner forlag

Torvund, H. (2024) «Det ukjente kjem. Ver trygg på det», Klassekampen 12.4.2024

Tybring, F. (1933) «Kirkekunst og liturgi», Kunst og kultur 1933, vol. 19, Gyldendal Norsk Forlag

Valla, K. (2023) Egne steder-Om skrivende kvinner, lidenskap og et lite hus på den franske landsbygda, Kagge forlag

Powered by Labrador CMS