Varslet endring fra «Guds tjener» til «Guds slave» i bibelrevisjonen

Bibelselskapets styre skal på sitt møte i desember gjøre vedtak om revisjon av bokmåls- og nynorskutgavene av Bibelen fra 2011. Den nye Bibelen skal etter planen utgis i 2024.

Den enkeltendringen, foreslått av Bibelselskapets oversettelsesutvalg, som vil berøre flest skriftsteder, er forandringen fra ‘tjener/tjenere’ til ‘slave/slaver’.

Ny forskning om slaveriet i antikken

Bibeloversettelser må jevnlig revideres, både fordi de moderne språkene er i stadig utvikling og fordi forskningen gir nye innsikter i Bibelens tekster.

Når det gjelder slaveriet i antikken og hvordan tekstene i Det nye testamente (NT) avspeiler det, har særlig førsteamanuensis Anders Martinsens doktoravhandling om lignelsene i Lukasevangeliet fra 2016 og en forskningsartikkel han skrev i 2018 om «Oversettelsesproblematikk og slaveri», vært av stor betydning.

Martinsen viser hvor brutal den allestedsnærværende slaveordningen var på NTs tid, og han mener at bibeloversettelsen må synliggjøre dette for dagens lesere.

Det kan etter Martinsens oppfatning oppnås ved at både hovedtermen for slave på gresk, doulos, og andre beslektede ord konsekvent blir gjengitt på norsk som ‘slave’ og ikke, som hittil, fortrinnsvis som ‘tjener’. Oversettelsesutvalget ser ut til å ha sluttet seg til denne vurderingen.

Slaver i Det nye testamente

Det er aldeles ikke slik at omtale av ‘slaver’ er helt fraværende i Bibel2011. Tretti av de i alt 124 forekomstene i NT av det greske ordet doulos er allerede oversatt med ‘slave’ (f.eks. 1 Kor 7,21–23; Gal 3,28; Kol 3,11;22).

Etter min vurdering er det helt greit å tredoble antallet gjengivelser ved å endre ordlyden fra ‘tjenere’ til ‘slaver’ overalt hvor det er tale om douloi (flertallsformen) som inngår i husholdet, for eksempel i mange av Jesu lignelser (bl.a. Matt 18,23–34; 24,45–50; Luk 14,15–24; 17,7–10).

Endring av Fadervår utsatt til 2040: – Lite tilfredsstillende

Men når doulos eller beslektede ord benyttes om menneskers relasjon til Gud eller Jesus som herre, stiller saken seg annerledes. Her må oversettelsen ‘Guds tjener’ og ‘Jesu tjener’ videreføres uendret i den reviderte Bibelen.

Enten synden eller Gud som sin herre

Den nytestamentlige teksten som er aller best egnet til å påvise riktigheten av ‘Guds tjener’ som oversettelse, er Rom 6,15–23. I disse versene, som handler om overgangen i dåpen fra å ha vært underkastet synden til å ha fått Gud som herre, benytter allerede bibeloversettelsen fra 2011 termen ‘slaver’ seks ganger.

Paulus opplyser om at han viser til slaveriet som «et bilde fra dagliglivet» (v. 19) for at brevmottakerne i Roma bedre skal forstå hva skiftet av herre i dåpen innebærer. Alle mennesker i antikken visste at en slave var eid av sin herre og pålagt absolutt lydighet. Samtidig var de godt kjent med store variasjoner i slavers levekår, bl.a. avhengig av om herrene deres var «gode og vennlige» eller «vrange» (1 Pet 2,18).

Når Paulus anvender slave-herre-relasjonen billedlig på den døptes forhold til Gud, skjønte alle at Gud er en god herre, ikke en voldsutøvende tyrann. De skjønte også at dette er et bilde, hentet fra menneskers erfaringsverden, og ikke en absolutt analogi. Ulikheten kommer for øvrig til uttrykk ved at de troende ikke bare er Guds douloi, men at de adopteres til hans barn og arvinger (Gal 4,1–7; Rom 8,14–17).

Av denne grunn innebærer paradoksalt nok overgangen til å ha Gud som herre og ‘eier’ at den troende blir et fritt menneske: «Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket igjen» (Gal 5,1).

Ingen forskjønnelse

Når Bibel2011 oversetter den siste forekomsten av doulos-terminologi i avsnittet i Rom 6 med ‘tjenere’ istedenfor ‘slaver’ (v. 22: «Men nå er dere frigjort fra synden og er blitt tjenere for Gud» [her med verb, douleuå]), er dette ingen forskjønnende oversettelse, slik noen har hevdet i den pågående debatten, men tvert imot helt sakssvarende for å formidle overfor dagens lesere hvilke nyanser innenfor meningsbredden i ordene doulos/douleuå som her aktiveres.

At de døpte ikke er maktesløst utlevert til et vilkårlig salg på slavemarkedet fra én herre til en annen, men selv aktivt istemmer og ønsker overgangen til Gud som herre, viser ordlyden i vers 17: «Men Gud være takk! Dere som før var syndens slaver, er nå av hjertet blitt lydige mot den lære som dere ble overgitt til.»

Ny bibeloversettelse: Fortapelsen fjernes ikke fra «Den lille bibel»

En tilsvarende berettiget skjelning mellom ‘slave’ og ‘tjener’ som oversettelse av doulos og douleuå foreligger i Ef 6,5–9. Også her bør ordlyden i Bibel2011 beholdes med henholdsvis «Kristi tjenere» i vers 6 og «gjør tjeneste» i vers 7 og med ‘slave(r)’ i de omkransende versene.

Alle troende er Guds og Jesu tjenere

Jeg har gått igjennom samtlige 124 forekomster i NT av doulos samt de til sammen 93 beleggene for ni andre, beslektede ord. Fordi det er andre strenger som settes i bevegelse og klinger når Gud er herren det er tale om, fordrer disse stedene en gjengivelse med ‘tjener’ for ikke å bli misforstått og misoppfattet blant dagens bibellesere.

Dette gjelder for det første omtaler av Jesus som ‘Herrens tjener’ (f.eks. Matt 12,18; Apg 3,13; 4,27 [gresk: pais]).

Dernest gjelder det mennesker i deres relasjon både til Gud og til Jesus. Noen eksempler: Israel eller Davids hus som Herrens ‘tjener’ (Luk 1,54.69), David og Moses som Herrens ‘tjener’ (Apg 4,25; Åp 15,3), Maria, Jesu mor, som Herrens ‘tjenestekvinne’ (Luk 1,38.48) og Paulus’ og andre nytestamentlige forfatteres omtale av seg selv i åpningsversene som ‘Guds tjener’ (Tit 1,1; Jak 1,1) eller ‘Jesu tjener’ (Rom 1,1; Jak 1,1; Jud 1).

«Gå fortapt» foreslås fjernet fra «Den lille Bibel» i ny oversettelse

Gjengivelsene i disse skriftstedene av doulos og beslektede termer med ‘Herrens tjenestekvinne’, ‘Guds tjener’ og ‘Jesu tjener’ er ingen tildekkende eller unnvikende oversettelse, men tvert imot treffende.

Min personlige vurdering etter å ha undersøkt de ca. 215 forekomstene i NT av doulos og beslektede ord, er at vi i vel 60 tilfeller må unngå oversettelse med ‘slave’. Motivet mitt er verken en trang til å forskjønne teksten eller et ønske om å spare bibellesere for anfektende ubehageligheter. Drivkraften er en oppriktig overbevisning om hva som i det enkelte tilfelle er en saklig korrekt og dekkende oversettelse.