Debatt
Vårt overdrevne fokus på identitet fordummer
Det råder en ergerlig holdning om gyldig, rasjonell og nyttig samfunnsdebatt. Holdningen kan forklares med at vi har mer fokus på hvem det er som prater om et tema, fremfor hva den personer fremsetter av argumenter. Dette utgjør bare ett av flere eksempler på av vårt overdrevne fokus på identitet fordummer og forkludrer den offentlige samtalen.
Det later til at noen går ut ifra at kunnskap og klokskap er noe du er, i kraft av din identitet, fremfor noe man erverver og tilegner seg gjennom hardt arbeid. Dette resulterer i en uverdig og til dels aggressiv måte å føre en debatt på.
Typiske eksempler er følgende: Er du ikke kristen? Ikke uttal deg om kristendommen og dens innhold. Er du ikke mørkhudet? Ikke kom å si noe om rasisme og hva som ligger i begrepet. Er du ikke homofil? Aldri si at Pride er «for mye», du aner ingenting. Er du ikke kvinne? Ikke snakk om likestilling som om det er noen utfordringer i den. Dette er en ekstrem variant av hersketeknikk.
Budskapet er simpelthen at man ikke er meningsberettiget dersom man ikke tilhører såkalte utsatte og sårbare grupper.
Slike holdninger, og en slik måte å forholde seg til gyldig debatt på, ser bort i fra noe av det mest åpenbare vi vet om, og som vi taler om hver dag: Vi er alle forskjellige. For eksempel blir kristendommen forstått, tolket og praktisert på mange forskjellige måter. Mørkhudede personer har ulike erfaringer med rasisme og fordommer. Kvinner har selv mange forskjellige syn og meninger om hva som ligger i «likestilling».
Vi må passe oss for ikke å tenke at kunnskap er noe man har i kraft av sin identitet. Erfaring har selvfølgelig mye å si, men langt ifra definerende og avgjørende. Så samtidig som at vi skal løfte opp de historiene og ta på alvor det som mennesker opplever i kraft av den de er, må vi ikke samtidig ta deres versjon som evig sann og gyldig.
For kunnskap og klokskap er noe man tilegner seg på forskjellige vis, ikke bare fra erfaring. Det er viktig å huske på i identitetens tidsalder.