Vebjørn Selbekk: Derfor har Jehovas vitner en god sak

Det har vært folksomt på Jehovas vitners side av salen i de to ukene som rettssaken deres mot den norske stat har pågått. De fleste av de svart- og kappekledde har vært fra advokatfirmaet Glittertind, men trossamfunnet har også hatt egne advokater i aksjon.

For hvis noen skulle ha vært i tvil: Jehovas vitner slutter helhjertet opp om rettssystemet. Det store engasjementet de viser på dette samfunnsområdet er nesten omvendt proporsjonalt med hvor likegyldige de virker til andre samfunnsinstitusjoner.

Som kjent deltar Jehovas vitner ikke i demokratiske prosesser fordi det strider mot deres trosoverbevisning. De er ikke i medlemmer i politiske partier og stemmer ikke ved valg.

Her finner du sakene våre om Jehovas vitner.

Men kanskje er det nettopp på grunn av dette – fordi alle andre former for politisk påvirkning frivillig er valgt bort – at rettsvesenet er så viktig for dem. Rettssalen har blitt deres politiske arena.

Det er der de kjemper for sine demokratiske rettigheter, sin trosfrihet.

I dette tilfellet kjemper de for å få tilbake vigselsrett, statsstøtte og registreringen som trossamfunn som den norske stat har tatt fra dem.

Det er imidlertid ikke bare her i Norge de gjør det på denne måten. Jehovas vitner har ført og fører rettssaker i en rekke land for å forsvare seg mot nasjonal lovgivning som de mener begrenser medlemmenes frihet til å dyrke deres religion.

Hvis man ikke får medhold og mulighetene er uttømt i det nasjonale rettssystemet, anker Jehovas vitner sakene videre til internasjonale domstoler. Her i Europa vil det si Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

I sitt innledningsforedrag opplyste Jehovas vitners prosessfullmektig advokat Anders Ryssdal at Den europeiske menneskerettsdomstolen i årenes løp ha fattet hele 65 avgjørelser til fordel for trossamfunnet.

Det er ganske sannsynlig at denne norske saken havner der til slutt også.

Og det kan være en fordel, faktisk.

For dommer i Strasbourg er overordnet norsk lov. Det vil si at hvis staten skulle tape mot Jehovas vitner i en sak ført for Den europeiske menneskerettsdomstolen, så må vårt lovverk og tolkningen av det endres slik at det blir i samsvar med dommen fra Strasbourg.

Vi hilser velkommen en slik internasjonal rettslig prøving av den nye norske trossamfunnsloven opp mot menneskerettighetene.

Slik vi ser det, er loven som kom i 2021 et farlig våpen i hendene på de som vil innskrenke friheten for religiøse samfunn.

For i den nye lovteksten gir staten seg selv meget vidtrekkende fullmakter til å ta fra trossamfunn viktige rettigheter.

Viljen til å gjøre livet surt for trossamfunn har myndighetene hatt lenge, spesielt når det er venstresiden som sitter med makten. Gjennom dette lovverket får de nå også evnen.

Jehovas vitner er det første trossamfunnet som rammes. Men man har allerede gått videre. Rett før jul kom nyheten om at også den Sørlandsbaserte kirken Samfundet har mistet både statsstøtten.

Statsforvalteren mener det konservative, lutherske trossamfunnet bedriver negativ sosial kontroll av barn og unge og bryter barns rettigheter.

Det er seg selv Jehovas vitner har kjempet for i rettssal 127 i Oslo tinghus. Men egentlig kjemper de for andre også.