Debatt
Vebjørn Selbekk er i modus for å utnevne «helter»
Et norsk ungt menneske har forlatt sin trygge mark i nord, inkludert sin egen familie og kommer hjem fra Gaza som en av Selbekks helter.
Konfirmantlæreren Daniel forlot kone og barn i Vennesla for å kjempe for Israel i Gaza. Han er en helt! (dagen.no). Artikkelen til Dagens redaktør er kjemisk fri for innsiktsfulle betraktninger og empati med palestinernes situasjon. Det blir nevnt tragedien med de over 100 israelske gislene, noe som er ille nok. Men de over 21.000 palestinere som har lidt en enda verre skjebne, blir ikke framhevet. Her er det snakk om sans for proporsjoner.
Annonse
De fleste ville nok gladelig valgt å være gissel, framfor å være likvidert, ikke minst de 120 journalistene som foreløpig er gått med i dødsdragsuget. Dette bekymrer ikke Vebjørn Selbekk, i alle fall ikke i skriftlig form. Har ikke disse yrkesbrødrene hans like stor verdi som de israelske gislene? Hvorfor er vår bekymring og empati selektiv?
Det minner svært om da nazistene på 1930-tallet tillot utradering av deler av en folkegruppe, jødene, til fordel for egen ekspansjon. Skylappene var trygt plassert, man så kun til fordel for et folk, sitt eget. Det andre folket (jødene) ble glemt og diskvalifisert.
Dette skjer selv om 1 Mosebok uttrykkelig minner Israel om følgende: «Husk å behandle det lille folket på en god måte. Dere var selv et lite folk i Egypt.»
Dette sitatet presenterte jeg for en middelaldrende ortodoks jøde under en heftig diskusjon på bybanen i Jerusalem, på denne tiden i fjor. Denne bæreren av Israels religiøse tradisjon ble svært stille i møte med det som for ham var «Guds ord». Han fikk smake sin egen medisin.
Vi skiltes for øvrig som gode venner, med varme håndtrykk. Jeg tror at skal vi fra det kalde nord klare å spille en god rolle med vårt engasjement i Midtøsten, bør vi med danske Søren Kierkegaard som forbilde, tråkke dypt ned i skoene til dem vi ønsker å rettlede og å kommunisere med.
Jeg har et like sterkt vennskap med palestinere. Skal vi gi et fruktbart bidrag til konflikten, nytter det ikke kun å heie på ett folk og se gjennom fingrene når «våre» begir seg ut på gale veier. Hvordan skal vi kunne regne med at israelere og palestinere skal kunne samhandle konstruktivt, om ikke vi utenfra med et nøytralt utgangspunkt klarer å være venner med begge?
Selbekk gir Hamas skylden for de drap og likvideringer av sivilbefolkningen, inkludert over 7.000 barn, som IDF har foretatt. Det er foreløpig verdensrekord i ansvarsfraskrivelse.
Overfør denne tankegangen på norsk rettsvesen eller på domstolen i Haag. Det vil gi mordere og likvideringsskvadroner gode tider i møte. Skal vi være enige om at enhver er ansvarlig for sine egne handlinger? Har vi det utgangspunktet, solid festet i en bred juridisk tradisjon, har vi et godt utgangspunkt for å diskutere og fremme hva som er «rett og galt» og hva de respektive grupper bør gjøre for å skape levelige forhold for begge parter.
Annonse
Redaktøren av Dagen synes å henge fast i Det gamle testamente sin hevnretorikk, slik Benjamin Netanyahu gjør. Israels statsminister viser til at GT oppfordrer Amalek til å ødelegge alt ved fienden, inkludert babyer. Å sitte fast i en slik inhuman retorikk og tradisjon, burde bekymre flere enn Dagens lesere. Israel kopierer nå «good old times» fra sin Tanakh.
Netanyahu har svært lav støtte blant sitt eget folk. Nylige meningsmålinger forteller at han har under 15 prosent av egen befolkning bak seg. Han bør frykte et nyvalg, som nærmer seg, med tanke på de mange valg som har vært gjennomført, bare i løpet av de siste årene. Innbyggere i Israel ser ham som hovedansvarlig for fadesen som skjedde 07.10.23, da Israel ikke var i stand til å beskytte sitt eget folk.
Israels høyesterett har nylig motsatt seg de endringene Israels lengstsittende statsminister ønsker i sin rettsreform. Mange mener at han holder krigen i gang og ønsker endringer i rettssystemet for å holde de ventende anklagene mot sin person fra livet. Det gjelder anklager om bestikkelser, bedrageri og tillitsbrudd.
Benjamin Netanyahu, som lenge har holdt seg flytende på grunn av sin bror Jonathans heltestatus etter aksjonen i Entebbe, kan meget snart bli en gårsdagens person og havne i skyggenes dal. Vegard og Bibi glemmer dessverre i forbifarten å nevne at de israelske helteskikkelsene David og Moses i betydelig grad framsto som ikkehevnere, da de praktiserte NT sin etikk. Dette skjedde i deres omgang med nabofolk.
Mener kanskje Selbekk at Benjamin Netanyahu er en større helteskikkelse enn de to som Mark Chagall har udødeliggjort i store fresker i Knesset, der Moses og Kong David blir framhevet i sine roller i Israels historiske fundament?
Jeg regner med at Selbekk kan sin bibel så godt at det bør være unødvendig for meg å nevne disse sitatene. Skorter det på fordypning i denne siden av israelfolkets historiefortelling, skal jeg komme redaktøren til unnsetning.
Jeg trodde at skriveføre og godt utdannede folk i en kristen dagsavis var bærere og forsvarere av Det nye testamente sin etikk og ikke hang fast i dystre sider i GT. Eller er Mesterens strategi med å møte «fiender» ved å vende det andre kinn til og derved å «helle glødende kull over deres hode», en strategi som er forkastet i Dagens redaksjon?
NT ønsker ved Jesu' eksempel og anbefalinger å bryte den vanlige hevnresponsen, som påfører begge sider nye nederlag. Israel praktiserer dessverre dette i dag, når vondt går til verre. Dette var noe Hamas ønsket skulle skje, ifølge analysen til tidligere forsvarssjef Sverre Diesen. Israel gikk i denne fellen og har påført seg nesten hele verdens vrede, dog ledsaget av applaus fra Israels «venner» her hjemme.
Annonse
Jeg vil anbefale avisen Dagens spaltister å gå dypt inn i nytestamentlige praksis når de selv skal anbefale kursen for sine venner i Israel og eventuelt utnevne nye «helter». De som i hevnens blinde sinnelag brenner ned bygder,for å skaffe seg «rettferdighet», har verken domstoler eller historien på sin side. Det burde godt skolerte «rådgivere» vite og ikke framstå like blinde som dem de gir råd.
