Vebjørn Selbekk: «Jenny Klinge er Norges modigste politiker»

«Sterkest er den som står alene». Det er de uforglemmelige ordene Henrik Ibsen legger i munnen på hovedpersonen doktor Stockmann i stykket «En folkefiende».

For tiden passer både utsagnet og boktittelen spesielt godt på en norsk politiker.

I pride-perioden - som for øvrig blir stadig lengre og nå ser ut til å omfatte både våren og sommeren - er det nesten ingen som tør å stille spørsmål verken ved arrangementet eller den agendaen som arrangøren FRI kjemper for å fremme.

Pride og FRI er på en måte opphøyde størrelser. De er hevet over kritikk og debatt. I hvert fall må man unngå å stille spørsmål, hvis man vil bli oppfattet som et godt og populært menneske.

Eller hvis man skulle trenge å bli gjenvalgt.

Derfor er det særlig taust blant norske politikere.

Men det finnes imidlertid et stort unntak. En politiker som ikke lar seg skremme til taushet. En modig dame som tør å hevde sine meninger, også når kostnadene er store.

Og hun kommer altså ikke fra KrF. Derfra har vi knapt hørt et pip om pride på lange tider. Ja, unntatt nåværende nestleder Ida Lindtveit Røse da, som ukritisk hyllet arrangementet da hun vikarierte som statsråd tilbake i 2020.

Nei, fra KrF kommer det ingenting. Der holder man i stedet pusten og håper at de kritiske røstene som fortsatt finnes på grasrota i denne saken holder munnen godt lukket.

Fremskrittspartiet lar heller ikke høre fra seg. Ikke høyresiden i det hele tatt, faktisk.

Hun som tør si noe, representerer faktisk et av regjeringspartiene. Og slik taler hun på en måte sin egen regjering midt imot.

Det krever mot, det.

Også i hennes eget parti, Senterpartiet, er det sterk motstand mot hennes synspunkter. Så hun har på ingen måte valgt den letteste veien. Dette er neppe måten å komme seg videre oppover i partihierarkiet på, manøvrere seg inn i nye posisjoner, kanskje til og med rundt kongens bord.

Det må hun antagelig se langt etter fordi hun nå har blitt effektivt stemplet som kontroversiell. Eller som «homohater» eller «fascist» som hun selv forteller at hun har blitt kalt.

Men til tross for alt dette, så fortsetter stortingsrepresentant Jenny Klinge å si det hun mener.

Det rett og slett imponerende.

I forkant av årets pride-arragement i Oslo gikk Klinge ut med et innlegg i Nettavisen. Der fortalte hun hvordan hun og andre i utgangspunktet «homovennlege menneske» nå blir stemplet som «homohatarar og transfobe fordi vi ikkje har lyst til å feire med regnbogeflagg eller gå i parade etter Foreningen FRIs Pride-konsept».

Klinge advarer mot det hun mener er en økende «pride-tvang». Hun viser til hvordan hotellkjeden Thon til slutt og mot sin vilje ble tvunget til å flagge med regnbueflagget. Og hun er bekymret for foreldre som ikke tør å holde barna sine borte fra pride-marsjer i skoler og barnehager.

Likevel, det er særlig i debatten om kjønnsskifte at Jenny Klinge har markert seg som den sterkeste kritikeren av pride-arrangøren FRIs agenda.

Sterke krefter både i hennes eget parti og i hennes egen regjering går nå inn for å innføre en tredje kjønnskategori. Men Jenny Klinge fortsetter å insistere på at vitenskaplige fakta må ha forrang fremfor identitetspolitiske markeringer. Hun holder fast på det hun mener er åpenbare biologiske sannheter: Det bare finnes to biologiske kjønn og det er umulig å skifte kjønn.

Hva er det som får en person til å utsette seg selv for denne typen ubehageligheter? Hvorfor ikke heller bare gjøre som andre politikere og velge minste motstands vei? Flyte med strømmen og undertrykke sine egne meninger når det koster for mye å stå for dem.

Men Jenny Klinge er ikke en slik politiker, og det er det som imponerer oss aller mest med henne.

Det er kanskje i intervju med Dagen at hun har satt best ord på hvorfor hun handler slik og hva det er som driver henne:

– Jeg er ikke i politikken bare for å krangle om brød og melk, men for å ta del i de store debattene om verdier og ytringsfrihet, sier Jenny Klinge.

Det gjør hun så absolutt. Og måten hun gjør det på, den ureddheten hun viser og hvor alene hun står, har gjort at det ikke er tvil hos oss: Jenny Klinge er for tiden Norges modigste politiker.

Jenny Klinge (Sp) mener det ikke går an å skifte kjønn: – Jeg blir stemplet som fascist