Leder
Vebjørn Selbekk: «Modig Oslo-rektor sa det alle norske skoleledere egentlig burde»
Den som nekter å respektere kvinner, vil ikke lykkes i Norge. Hvis foreldre i muslimske familier ikke vil opplyse sine barn om dette, så må i hvert fall skolen gjøre det.
Krenkelseshysteriet er i ferd med å nå nye høyder etter at en video fra en vitnemålsutdeling på Linderud skole i Oslo har gått viralt de siste dagene.
På TikTok kan man se hvordan en elev kommer gående mot rektoren sin for å motta vitnemålet, men nekter å ta den kvinnelige skolelederen i hånda. Gutten skal være en av flere elever med innvandererbakgrunn som rapper til seg vitnemålet og nekter å håndhilse på skolens øverste leder fordi hun er kvinne.
Fra salen skal det også ha blitt ropt «haram» - et ord som betyr at en handling er forbudt ifølge den muslimske religion.
I videoen ser man hvordan en tydelig provosert rektor tar mikrofonen og henvender seg til foreldrene i salen med et følelsesladet budskap:
«Folkens, vi bor i Norge, og vi kan ikke ha det sånn. Vi kan ikke ha det sånn. Foreldre, vi bor i Norge. Dere skal jobbe med norske kvinner, ellers så lykkes dere ikke i Norge. Dette må dere ta tak i. Dere foreldre, dere må ta tak i det.»
I etterkant har kritikken haglet mot den kvinnelige rektoren. Det går særlig hardt for seg på sosiale medier der skolelederen blant annet betegnes som en «en skamfull islamofob». En gruppe som kaller seg «Muslimske mødre» har tatt på seg å samle inn «historier om denne rektorens karriere som lærer og rektor i Osloskolen».
Også en seriøs organisasjon som Antirasistisk Senter omtaler hendelsen som «rasistisk» på sin egen Facebook-side. Heldigvis har rektoren også fått noe støtte.
Men for kvinnen som befinner seg midt i mediestormens øye hjelper nok slike sympatierklæringer lite, når hun nå blir falt i ryggen også av hennes egen arbeidsgiver. I intervju med Aftenposten vil ikke grunnskoledirektør i Oslo-skolen Wenche Natasja Savalovskole avvise at hendelsen vil få konsekvenser for rektoren.
Med andre ord, de lar det fortsatt henge i luften om det vil komme formelle arbeidsrettslige reaksjoner mot henne. Og det skjer altså til tross for at rektoren har sendt ut en offentlig beklagelse.
Vi, for vår del, blir ikke det minste forbauset om det fremover vil vise seg at den unnskyldingen kom som et resultat direkte eller opplevd press nettopp fra hennes overordnede.
Etter vår mening avslører reaksjonene en fullstendig feilaktig og svært nedslående forestilling om hva rasisme er. Vi er spesielt skuffet over Antirasistisk Senter som virkelig burde visst bedre.
For det Oslo-rektoren har vist i denne saken er nemlig det stikk motsatte av fremmedhat. Hun motvirker rett og slett rasisme gjennom det hun sa. Antirasisme og likeverdstenkning hviler nemlig på det udiskutable prinsippet om at vi skal behandle hverandre med respekt uavhengig av faktorer som religion, hudfarge og kjønn. Og vi skal forvente at folk oppfører seg skikkelig uansett tro.
Et syn om at kvinner er urene og derfor ikke kan berøres av menn, er åpenbart i strid med denne viktige grunnverdien. Hvis det hadde vært snakk om en mann ville han blitt møtt med den respekten en skoleleder fortjener. Men fordi rektoren er en kvinne blir altså vitnemålet bare nappet ut av hendene hennes før hun blir snudd ryggen til. For det er «haram» å berøre henne.
Når likestillingsspørsmål preger nyhetsbildet, kan man vanligvis alltid stole på at det kommer kraftfulle reaksjoner fra venstresiden i politikken. Men det er altså et viktig unntak. Kvinnediskriminering i muslimske innvandrermiljøer blir ofte møtt med en påfallende taushet. Det kan nesten virke som om disse gruppene i venstresidens øyne har fått en slags spesiallisens til å diskriminere.
Slik vi ser det er dette en rektor som fortjener støtte, ikke refs. Ingenting av det hun sa eller gjorde var galt.
Og selv om rektoren var emosjonell i gjerningsøyeblikket, så var hun likevel imponerende millimeternøyaktig i det hun sa. For skolelederens ord var nemlig rettet til foreldrene i salen, ikke til elevene.
Det er mødrene og fedrene som har ansvar for å lære barna sine at her i Norge så håndhilser man både på kvinner og menn. Det er de som «må ta tak i det», som rektoren sa.
Foreldre må formidle at det i Norge er allmenn folkeskikk at man sier takk og setter pris på det som samfunnet har gjort ved å gi bort en full gratis skolegang av høy internasjonal klasse.
Rektorens budskap var ord i rette tid. For det er jo helt riktig, vi kan ikke ha det slik i Norge. Foreldre må lære barna sine at kvinnediskriminering vil medføre konsekvenser i et norsk arbeidsmarked. Man vil ikke ikke lykkes her i landet med slike holdninger.
Hvis foreldrene unnlater å opplyse barna sine om slike sentrale fakta, ja, så må i hvert fall skolen ta dette viktige ansvaret, selv om det kan koste.
Slik denne modige rektoren så forbilledlig har vist oss.