Ved å utvide abortloven omdefinerer vi hva et menneske er

Menneskeverd har nå levert vårt høringssvar om abortloven, og vi er sterkt kritiske til forslaget om å utvide grensen for selvbestemmelse til uke 18 fordi det vil innebære en radikal svekkelse av fosterets eksisterende rettigheter.

En utvidelse fra uke 12 til uke 18 innebærer at vi omdefinerer hva et menneske er, når et liv får verdi og når det har krav på juridisk vern.

Menneskeverds grunnholdning er at ethvert liv starter ved befruktning, og da får vi også del i det universelle menneskeverdet. Ideen om menneskeverd omfatter også de ufødte, og med det medfølger det er sett med rettigheter, blant annet retten til liv. Vi er alle mennesker med det samme iboende menneskeverd og tilhørende menneskerettigheter.

Det at vi i det hele tatt har en abortlov understreker at samfunnet mener at fosteret er et individ med egenverd. Dersom ikke fosteret har noen egen verdi, hadde det heller ikke vært behov for en abortlov. Det er derfor langt fra likegyldig hvordan vi som samfunn ivaretar fosterets rettigheter.

I dagens lovverk regnes fosteret som et menneske med tilhørende rettigheter fra uke 12, og ved å øke denne grensen endrer vi som samfunn synet på hva et menneske er og når det har krav på vern.

Abortloven er en avveiingslov som skal veie ulike hensyn opp mot hverandre. I spørsmålet om abort må kvinnens rett til selvbestemmelse veies opp mot fosterets rett til liv.

I dagens abortlov trer nemnden inn som en ivaretaker av fosterets hensyn etter uke 12. Å flytte grensen for selvbestemmelse til uke 18 innebærer en kraftig svekkelse av fosterets juridiske status. Nemnden er der for å ivareta fosteret som et eget individ med tilhørende rettigheter.

I tillegg til svekkelsen av fosterets rettigheter, frykter Menneskeverd for konsekvensens av økt abortgrense i kombinasjon med dagens fosterdiagnostikk. Innføringen av tidlig ultralyd til alle gravide og større tilgang på fosterdiagnostikk har allerede gjort kunnskapen om ulike utviklingsavvik og diagnoser mye mer tilgjengelig. Nemndbehandling er i dag en buffer mot at fostre med mindre alvorlige tilstander aborteres.

Nemnden gjør det også per i dag vanskeligere å ta abort på grunnlag av kjønn. Det norske samfunnet har som målsetting at vi skal ha plass til alle mennesker, uansett utviklingsavvik, sykdommer eller utfordringer.

Den norske bioteknologiloven har nedfelt i sin formålsparagraf at formålet med loven er «å sikre at medisinsk bruk av bioteknologi utnyttes til beste for mennesker i et samfunn der det er plass til alle.

Dette skal skje i samsvar med prinsipper om respekt for menneskeverd, menneskelige rettigheter og personlig integritet og uten diskriminering på grunnlag av arveanlegg basert på de etiske normer nedfelt i vår vestlige kulturarv.» (Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi § 1-1)

Menneskeverd mener at dagens fosterdiagnostikk i kombinasjon med en utvidet grense for selvbestemt abort vil være i strid med målsettingen om et samfunn med plass til alle fordi vi ikke lenger vil ha oversikt over hvilke kriterier sene aborter skjer på grunnlag av.

Hvis vi som samfunn mener at det skal være noen grenser for abort, så må dette uttrykkes i lovverket. Dagens lov er et uttrykk for at sene, svakt begrunnede aborter på friske fostre bør unngås.

Det samme gjelder forbudet mot kjønnsselektiv abort. Per i dag er dette ivaretatt ved at helsepersonell ikke har lov til å opplyse om kjønn før uke 12.

Menneskeverd mener det er grunn til å anta en utvikling hvor det blir mulig å sortere på mindre alvorlige avvik eller kjønn dersom man fjerner nemndene uten å erstatte den med noe annet.

Temaet abort angår oss alle. Det handler om hvordan vi ser på menneskets verdi fra befruktningen og fram til fødsel. En abort handler om muligheten for å avbryte et uønsket svangerskap, hvor det alltid vil være to friheter som kolliderer.

To hensyn må vektes. Menneskeverd mener det vil være svært alvorlig å overkjøre den ene parten uten en juridisk vurdering som tar hensyn til begge parter.

En utvidelse fra uke 12 til uke 18 innebærer at vi omdefinerer hva et menneske er, og når ufødte individer av menneskeslekten har krav på juridisk vern. Det er en degradering av menneskeverdet å omdefinere dette.