Ved et veiskille etter landsmøtet i Alta
Blir det ikke en sammenslåing, frykter jeg for at denne kretsen går mot en sakte død.
I en artikkel i Dagen den 09.06.20 er overskriften «Ser behov for frigjøring fra læstadianismen». Dette er budskapet fra den nyvalgte leder Jon Teigen i Samemisjonen.
«Den læstadianske bevegelsen har vist så grundig at de feiler at de burde la andre slippe til. Skal man nå dagens samer med evangeliet, må det brukes et helt annet innpakningspapir.»
Annonse
Uttalelsene fra den nye landsformannen viser liten respekt for nordkalottens store kristendomsbevegelse. Det er en sterk underkjennelse av min samisk-læstadianske kultur.
Han burde lytte til hva sognepresten Bjarne Gustad i Kautokeino sier i Dagen den 01.10.20: «at respekt og forståelse for den læstadianske kristendom er helt avgjørende når man skal drive Samemisjonen.»
Flere av de kvinnelige samiske delegatene på landsmøtet poengterte sterkt at den samiske kristendomskulturen var viktig å ta vare på.
Disse burde en lytte til da de samiske kvinnene er viktige kristendoms- og kulturformidlere i det samiske samfunnet. De har erfart presset fra storsamfunnet og kjent på kroppen forsøkene på å omvende samene til norsk kristendomskultur og væremåte.
Dette må ikke skje igjen. Jeg tror Bjarne Gustad gjennom mange år i indre Finnmark har sett og lært noe meget viktig.
Samemisjonen må for alvor forstå og verdsette både den kystsamiske og den indresamiske kristne kulturen. Og legge fra seg tankene om de sørnorske arbeidsmåtene, og fremelske de store menneskelige ressursene som finnes i Sápmi.
Det har vært drevet en usaklig fremstilling av Sarepta over lang tid. Den nye formannen har ved flere anledninger i media uttalt at Samemisjonen gir sine materielle verdier til Sarepta.
Dette har vært en forvrenging av fakta. Sannheten er at Samemisjonen/Sarepta vil styrke og videreføre arbeidet i fellesskap med de ressurser som allerede er i Sápmi. I Intensjonsavtalen sies følgende:
Annonse
«Det opprettes en stilling som leder Sápmi, som særlig skal videreføre og utvikle Norges Samemisjon sitt spesielle kall overfor den samiske befolkningen, inkludert Kola, men også overfor den øvrige befolkningen i Sápmi. Det er naturlig at denne lederen møter fast i styret det første året, med tanke på oppbygging av arbeidet i Sápmi. Det tilstrebes at samiske språk brukes i forkynnelsen i samiske områder, eventuelt med tolk, og at samisk språk vektlegges ved ansettelser i Sápmi.»
Veien videre? Den dramatiske nedgangen av støttespillere og de økonomiske underskudd gjennom 20-30 år, viser at misjonsarbeidet må over i nye spor mot fremtiden – først og fremst ved å verdsette og fremelske de solide menneskelige ressursene som finnes i Sápmi i stedet for å motarbeide disse.
Samarbeidet Samemisjonen/Sarepta vil gi ny vitalisering av arbeidet. I min krets, Troms og Finnmark, med stor kystsamisk befolkning, har Sarepta stor oppslutning av særlig yngre familier med læstadiansk bakgrunn.
Ved sammenslåing vil disse bli en ressurs og tilføre en ny optimisme og gnist i misjonsarbeidet i Sápmi. Det samme gjelder i Alta-området. Blir det ikke en sammenslåing, frykter jeg for at denne kretsen går mot en sakte død.
Det gir ikke nye støttespillere og mer motivasjon til å fortsette med en leder som vil frigjøre Samemisjonen fra den læstadianske kristendomskulturen.
